Av Ivar Gjerdi
«De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten og dro tilbake med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig. Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. - Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. - Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» Så gikk Paulus fra dem. Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.» Ap.gj. 17, 15-16, 22-23 og 32-34.
Vi er på Areopagos der Paulus holdt sin berømte og kanskje viktigste tale. Han er på høyden nordvest for Akropolis, et viktig sted på denne tid.
Det var foran Areopagosrådet, det mest eksklusive rådsorganet i Aten at Paulus talte og gjorde rede for sin tro. Paulus skammet seg aldri over evangeliet, og for ham var dette en ny anledning til å vitne om Jesus Kristus. Vi ser også at noen gjorde narr av Paulus, kanskje særlig for hans sterke engasjement og det alvor han la for dagen.
Det er interessant å legge merke til at Paulus begynner sin tale med å ta utgangspunkt i atenernes eget ståsted – deres religiøse iver og alteret med innskriften for en «ukjent Gud» – for så å dreie talen over på det han egentlig vil ha fram: den ene Gud i motsetning til atenernes mange avguder. Han avviser polyteismen (flerguderi) og understreker den bibelske skapertroen. Det var mange altere for ukjente guder i Aten.
Paulus holdt fram en rekke viktige momenter i sin tale. Gud er ikke en som er skapt, men han er Skaperen. Gud har skapt mennesket med en klar og sterk lengsel etter Gud, og mange søker i sitt mørke uten å lykkes i å finne den eneste sanne Gud. Men nå er det mulig å lære ham å kjenne. Vi er skapt for å høre Gud til, og han er virkelig å finne. Med Jesus Kristus har kunnskapen om Gud blitt åpenbart og kommet fram i lyset. Paulus understreker Jesu Kristi enestående stilling som Guds sønn, oppreist fra de døde, til frelse og nytt liv for alle som tror. Det er ikke en ukjent Gud vi har med å gjøre. Nei, han er oss nær i sitt ord og ved sin ånd. Og budskapet bar frukter også den gang. Vi leser at det var noen som sluttet seg til ham og kom tro. Men livsalvoret ligger der for oss alle. En dag skal Guds dømme oss med rettferd, sier Paulus i sin viktige tale. Må vi alle være rede når den dagen kommer.
