Å salige stund uten like, Johs. 20 : 11 – 18.
Det var Gud som reiste Jesus opp fra de døde. Jesus ble sett av engler og mennesker etter oppstandelsen. Det første menneske som kunne si «jeg har sett Herren» etter hans oppstandelse, var Maria Magdalena. Hun var fra Magdala i Galilea. Der hadde hun det opprinnelig ikke godt. Hun var besatt av sju onde ånder. Hun fikk det godt da hun møtte Jesus fra Nasaret. For han drev demonene ut av henne. Det førte til at hun ville være i Jesu følge. Så også da han dro opp til Jerusalem. Hun var blant kvinnene fra Galilea som sto på avstand og så Jesu korsfestelse, og blant kvinnene som så hans grav og hvordan hans legeme ble lagt.
Tidlig påskemorgen kom denne Maria til Jesu grav. Da konstaterte hun at steinen var tatt bort fra graven. Hun var forfjamset og så ikke inn i graven, men løp isteden til Peter og Johannes og fortalte det som hadde skjedd. Disse to menn var de første til å se den tomme graven. Maria ble isteden stående utenfor Jesu grav og gråte. Gråtende bøyde hun seg og så inn i graven. Da konstaterte også hun at graven var tom. Egentlig var jo dette noe gledelig, men for Maria ble dette noe sørgelig. Hun tenkte det verste: Her har det skjedd en gravskjending. Hun sto der alene med sin sorg. Da kan livet bli virkelig tungt.
Men Gud visste råd for å hjelpe den gråtende Maria. Hun fikk først være sammen med to engler. De satt inne i graven, henholdsvis der hvor Jesu hode og føtter var blitt lagt. Englene er tjenende ånder som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse. At det var himmelske vesener som oppholdt seg i klippegraven, viste seg i de skinnende hvite klær som de bar. Englenes spørsmål til Maria Magdalena «kvinne, hvorfor gråter du», hjalp henne til å sette ord på sin sorg: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham»! Hun trodde m.a.o. at Jesus fremdeles var død. Enda Jesus varslet gjentatte ganger på vei opp til Jerusalem, at der ville han lide, dø og oppstå på den tredje dagen.
Maria Magdalena ble ikke fri sorgen bare ved å være sammen med engler. Hun måtte bli sammen med Jesus. Det skjedde da hun snudde seg. Det er jo ingen skam å snu. Men det trengs gjerne flere ganger i livet, så vi ikke blir sittende fast. Da kvinnen snudde seg så hun Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus. Flere ganger nevnes dette i dagene Jesus åpenbarte seg etter sin oppstandelse. Hun trodde at Jesus nå lå et eller annet sted. Han som sto i hagen måtte vel være gartneren. For de som voktet Jesu grav var borte.
Men da Jesu røst lød:» Maria», ble alt annerledes for henne. Han som sto der, var en som kjente henne ved navn. Da kjente også Maria Magdalena igjen Jesu røst. Hun opplevde hva Jesus hadde sagt ved en tidligere anledning: «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg». Joh. 10:14. Det ble en salig stund uten like for Maria Magdalena. Hun fikk møte den levende Guds Sønn. Hun brøt da ut i spontan glede: «Rabbuni»! Det betyr mester, men i tillegg gode min. Det hele var for stort til å være sant, så hun ble rent febrilsk. Jesus måtte derfor si: «Rør ikke ved meg»! Og Jesus forklarte hvorfor: «For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen»! Ved at Jesus gikk bort til Faderen, skulle Maria Magdalena få en enda dypere kontakt med Jesus. For Jesus hadde sagt: «Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig». Joh. 14:16.
Maria Magdalena fikk ikke bare en salig stund med Jesus på hans oppstandelsesdag. Hun fikk også et oppdrag av Jesus: «Gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud». Hun skjønte at han mente disiplene og gikk til dem. De hadde Jesus tidligere kalt for tjenere og venner. Nå var de også hans brødre. Jesu verk har sannelig båret frukt. Det er blitt en ny skapning der Jesus er den førstefødte blant mange brødre. Denne nye skapning vil Jesus bruke som sine vitner. Men da trengs det kraft. Etter Jesu himmelfart var Maria Magdalena blant de som gikk opp på øvresalen, for å søke det som er der oppe. Ikledd kraften fra det høye kan en være frimodige vitner om Guds levende Sønn.
