Av Jan Veiby
«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! (4 Mos. 6,24-26.)
Slik lyder den aronittiske velsignelsen som prestene skulle uttale når de velsignet Israels barn. Den brukes ved gudstjenester i kirker og bedehus over hele verden. Noen bruker den apostoliske velsignelsen som står i 2 Kor. 13,13: «Herren Jesus Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»
Felles for dem begge er at de består av tre ledd, og bekjenner den treenige Gud. Guds treenighet er tilstede i det gamle testamente. Men ikke så klart som i det nye testamente. Det er på grunn av den gammeltestamentlige åpenbarings foreløpige karakter.
Å velsigne betyr å ønske noen lykke til. Det betyr også å tale vel om noen. Når det gjelder Guds velsignelse er det ikke bare snakk om fine ord og gode ønsker, men konkret oppfyllelse av hans løfter. Det er en virkelig meddelelse av Guds nådes gave.
Guds velsignelse er noe konkret og bestemt. Det rommer det Gud gjør og gir i sin godhet og kjærlighet mot alle sine barn. «Guds velsignelse er Guds godhet i handling. Derved strømmer alt godt ned til oss fra ham som er all godhets kilde» (Calvin).
GUD FADER
er kilden og opphavet til all velsignelse. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge» (Jak. 1,17).
Alt det vi behøver til liv og salighet kommer fra ham. Det dekker hele vårt liv i denne verden. Vi møter her Guds farsomsorg og trofaste beskyttelse.
GUDS SØNN
er innholdet i velsignelsen. Han er Guds gave. Guds velsignelse oppleves nok i det timelige og jordiske liv. Men den er først og fremst knyttet til den frelsens nåde og kjærlighetens rikdom som er blitt oss til del gjennom Jesu frelsesverk. Guds Sønn har brakt oss liv og lys, ved den nåde som vi har fått i Jesu Kristi åpenbarelse. Et smilende, åpent og vennlig ansikt er et tegn på kjærlighet og godhet. Slik skildrer Jakob det, da han etter mange år med spenning og avstand, møter sin bror Esau igjen. «Jakob sa: Nei, jeg ber deg! Har jeg funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave. For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt, så vennlig var du mot meg» (1 Mos. 33,10). Slik er Guds hjertelag overfor alle mennesker. Og på grunn av forløsningen i Kristus Jesus, kan Gud frelse og forlate oss alle våre synder. «I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans velvilje (nåde) er som en sky med senregn» (Ord. 16,15). At Herren lar sitt ansikt lyse over oss, betyr at han smiler til oss.
GUDS ÅND
formidler velsignelsen til våre hjerter. Ånden åpenbarer Kristus for oss på ordets grunn. Han lar oss både kjenne og erfare at Herren er god. Guds Ånd fyller oss med Guds fred. En fred som overgår all forstand (Fil.4,7). Midt i storm og motgang skal vi få hvile i Guds fred.
«Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem» (4 Mos. 6,27). Guds velsignelse er det beste av alt. Den er vi helt avhengig av. Uten den blir alt forgjeves.
Det siste Jesus gjorde før han fòr opp til himmelen, leser vi om i Luk. 24,50-51: «Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen».
Under disse velsignede hender skal vi få leve og virke inntil han selv kommer tilbake for å løfte sitt folk opp til det himmelske hjemland.
