Av C. T. Dyrnes
«Så fatt et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus, hvem himlene skal huse, inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn.» Apg 3,19-21
Det er særlig to ting omtalt i disse vers, som vi vil merke oss: «Husvalelsens tider» og «den kommende Messias, Jesus, hvem himlene huser».
Husvalelsens tider. Ser vi fremover til sådanne tider? Ønsker vi dem? I sannhet trenges slike tider. For oss selv. For vårt nabolag. For vårt land. For verden, som stønner under sin nød og smerte.
Hvor skal disse tider komme fra? Fra Herrens åsyn. «Jorden har nød, - men himlen vet råd.»
Siste nyttår kom et brev til meg og menigheten fra «The great Commission of Prayer» - en bønneforening som har sitt hovedsete i Chicago, - med oppfordring om å være med og be om en fornyelse for Jesu sanne venner i hele verden, - samt om en vekkelse over de ufrelste masser.
Denne oppfordring ble sendt til titusener av evangeliske pastorer, misjonærer og kristelige arbeidere i alle deler av verden.
Det fant gjenklang i våre hjerter. Hver gang jeg har tenkt på dette, har det vært min bønn at Gud ville ved sin Ånd legge dette bønnerop inn i alle sine barns hjerter over den ganske jord, at husvalelsens tider måtte komme fra Herrens åsyn.
Vil ikke du, som leser dette, være med i denne bønnen? – Gud er mektig. Hans øyne er vendt til de rettferdige og hans øre til deres rop.
Om Herren kunne få sende en sådan vekkelse over vår jord, ville det påskynde den dag, da Jesus kunne tre ut av himlene for å ta den forløste skare opp som sin brud. Det synes klart å fremgå av Skriften, at hva som holder ham tilbake, er at tallet av de som utgjør brudeskaren ennå ikke er fullt. Når den siste er innlemmet, så vil han ikke drøye.
Ingen er mer interessert at denne da må påskyndes enn brudgommen selv. Lenges vi etter ham? Ønsker vi hans komme? La oss da være med av hele vårt hjerte å be og arbeide for å bringe så mange som mulig til ham. La dette være vårt mål og vår oppgave i det nye året. Herren vil det, og gledes ved det.
Da først, når han kommer, vil alt bli gjenopprettet, som Gud har talt. Ikke før. Man kan streve så mye man vil med å forbedre forholdene i verden, - det blir ikke godt før han kommer.
Men vil Gud sende husvalelsens tider?
Det kan bare være et svar på dette. Men hva kan så hindre disse tider fra å komme?
En ting er nevnt i disse vers: «Deres synder». Synd har alltid hindret Gud fra å gjøre sitt beste for menneskene. Gud virker gjennom sitt folk. Men han kan ikke om der er synd i vårt liv. Da vil han ikke høre våre bønner.
Det var en troende menighet et sted i Amerika. De hadde nettopp fått en ny forstander, - en åndelig mann. Han prediket og han virket med all sin kraft. Men alt forgjeves. Det var så tillukket og tørt. Stillingen ble nesten uutholdelig for ham.
Så bestemte han en bønn- og fastedag midt i uken. Ikke så få av hans medlemmer kom til møtet. De skulle be om vekkelse. Men det var som om deres bønner ikke rakk over deres hoder. Alt var lukket og stengt fremdeles.
Det ble stillhet. Ingen ba høyt mer, og det var en trykkende stemning. Så reiste en av de eldste seg, gikk bort til pastoren og sa: «Det kan visst ikke bli noen vekkelse her, så lenge jeg går og taler ille om Dem bak Deres rygg. Vil De tilgi meg?» «Med glede», sa pastoren og rakte mannen sin hånd.
Det ble en dempet hulken her og der i forsamlingen. To naboer hadde i lengre tid ikke ville snakke til hverandre, enskjønt de var troende. På grunn av en misforståelse var begge på møtet. Da reiste den ene seg og gikk bort til den andre og sa beveget: «Broder, er du villig, så la oss her begrave stridsøksen.» Den andre var mer enn villig, og de falt om hverandres hals.
Siden var det menn og kvinner nede i forsamlingen, som stille gikk til hverandre og gjorde opp gamle nag, som de hadde båret på mot hverandre.
Neppe var de ferdige med sine bekjennelser og oppgjør, før himmelen åpnet seg og husvalelsens tider kom fra Herrens åsyn.
Det var nettopp i middagsstunden. Noen viltre, ugudelige unge menn ble enige om å gå bort til bedehuset for å se hva disse «halvtullete bønnefolk» holdt på med, og de var bestemt på å forstyrre møtet. Men da de kom inn og så disse menneskers alvor, grep Guds kraft dem, og de kom i syndenød og ble frelst.
Dette ble begynnelsen til en gjennomgripende vekkelse, som spredte seg utover hele byen og landdistriktet. Vederkvegelsens tider kom når hindringene kom av veien.
«Tillukket og tørt», er ikke det tilfellet på mange steder, enskjønt der er troende?
På ovennevnte sted var det uenighet som var årsaken til dette. Det kan være andre ting på ditt sted, og det kan være det samme. De hyppigste årsaker til åndelig tørrhet og ufruktbarhet er gjerne disharmoni og uenighet mellom troende.
Hva er det som kan gjøres?
Ydmyk deg, bror og søster. Vent ikke at de andre som du synes er mest skyldige i misforståelsen, ydmyker seg. Det er som oftest de som er mest skyldig, som er de hardeste. Men begynn du. Gjør som Daniel, ydmyk deg i de andres sted, om du ikke selv har så mye skyld. Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke gir han nåde.
Må vi være villige å få bort hindringene, så husvalelsens tider må komme over oss fra Herrens åsyn. Vi ønsker en himmelsendt vekkelse. La oss be om det! La oss stille oss til hans rådighet, at han kan få bruke oss.
Og mens vi ber og arbeider, la oss vente på Guds Sønn fra himmelen og med Johannes be: «Kom, Herre Jesus. Kom snart!» Amen.
