Av Ivar Gjerdi
Dr. Alexander Duff var en skotsk presbyteriansk misjonær (1806-1878), og en pioner innen kristen utdannelse i India. Han var også en framtredende leder for verdens misjonærbevegelse i sin tid.
Han var kommet til India for å videreføre William Careys virksomhet, og fikk denne hilsen fra sin forgjenger: «Når jeg er borte, si da ikke noe om Carey, snakk heller om hans store frelser!» Han peker bort fra sin egen person og ber oss om å være mest opptatt av Jesus.
Tro er å følge Jesus og leve etter hans kall og vilje. Tro er å tjene, fordi han tjente oss først. Tro er å åpne sitt hjerte og sinn for Jesus. Tro er å formidle til den håpløse at det finnes et håp som heter Jesus. Hans kjærlighet gjelder oss alle.
Tro er å eie en visshet om å være uverdige tjenere, men som bare gjør det vi er skyldige å gjøre. Vi er uverdige, men Jesus er verd vår tro, vårt håp, vårt liv, vår kjærlighet og vår tjeneste.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2,10.
Duff videreformidler på denne måten en viktig og alvorlig tankevekker. Hva snakker vi om i om i hverdagen? Dagligdagse ting, selvfølgelig. Men hvor naturlig er det å snakke om Jesus? Sikkert en alvorlig tankevekker for de fleste. Vi må med større frimodighet våge å stå for det vi tror på og holde det fram. Det svikter nok mye her. Vi må be Gud om hjelp til å vitne om vår kristne tro i møte med mennesker på vår vei. Fristelsen til sløvhet og likegyldighet ligger alltid på lur.
Linda Sandell skriver om dette i en av sine sanger. Øivind Tønnesen har skrevet melodien. Her er tre vers:
Du talar om ver, du talar om vind,
du talar om roser på ungdommens kinn,
kvi talar du ikkje om Jesus?
Du taler om vitenskap, kunst og musikk,
men sjelden om han hvor all lykke du fikk.
Ja, hvorfor så lite om Jesus?
Han sjølv er den venn som trufast og god
har kjøpt deg frå døden så dyrt med sitt blod.
Så tala med glede om Jesus!»
