Mandeltreet blomstrer i Jerusalem. Foto: P. Norberg
Jerusalem er Israels hovedsted. Når en vandrer i byen, opplever en at det er ulike deler.
Hovedporten til den gamle delen av Jerusalem, går inn Jaffa-porten. Porten er vendt mot den større delen av byen og Tel Aviv. Her kommer du inn i den armenske delen av gamlebyen. Kommer en mer fra den østlige delen, går en inn Løveporten, - også kalt Stefanus-porten. Her kommer en i starten på veien som blir kalt for «Via Dolorosa». Grunnen til at porten har navnet Løveporten, er at veggene er dekorert med fire løver. Dette har sammenheng med at Jerusalem er i Juda, og i Bibelen blir Juda omtalt som «Løven av Juda» (1 Mos 49,9). Det blir også sagt om Jesus Messias: «Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret.» Åp 5,5.
Det var ved denne porten Stefanus ble stenet, og er i ettertid er den blitt kalt for Stefanus-porten. Den samme porten blir også omtalt som Saueporten.
På høyre side innenfor er St Anna kirken og Betesta-dammen. Bibelen forteler:
«Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda. Den har fem søyleganger. I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.» Joh 5,2.
Dette er den delen av gamlebyen som blir kalt for den arabiske delen. Den går opp til Damaskusporten. Men «Via Dolorosa» går videre til gravkirken som er i den kristne delen av gamlebyen. Det er ikke langt fra Vestmuren som hører til den jødiske delen. Vandrer en rundt i gamlebyen, er det ikke alltid like enkelt å merke forskjell på de deler en måtte være i, men andre steder er det mer tydelig.
I mange århundrer er Klagemuren kalt for Vestmuren. Det er den vestlige delen av muren der templet stod. Jødenes lengsel etter Herrens templet kommer klart til utrykk ved Vestmuren. Det var jødene som bygget muren og Salomos tempel stod på høyden. I flere tiår har gamlebyen i Jerusalem vært en del av Jerusalem kommune.
Grunnen til at gamlebyen har så mange «deler» er at mange gjør krav på byen, og mange ønsker at det skal være en internasjonal by. Først og fremst er Jerusalem Guds by.
Da Nehemja gikk i gang med å bygge både murer og portene i gamlebyen, var det mye av det samme vi ser i dag. Men Nehemja sa til flere som hadde interesse for byen: «Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem.» Neh 2,20.
