Hærfuglen er Israels nasjonalfugl. Den har en fargerik klesdrakt og er godt utrustet med et langt buet nebb.
Når den etablerer et hjem og familie, er det ikke rundt om å samle kvister og grener, men den leter etter gode rom i trestammer, bergvegger eller andre omgivelser som er trygge og gode. Moren er i reiret og har ansvar både for egg og varme. Faren reiser rundt og har oppgaven med å finne mat som leveres i døråpningen.
Er det farer som truer, eller fiender som vil ødelegge reiret og splitte familien, har både ungene og hunnfuglen muligheten til å skille ut en vond lukt som hverken er fristende eller innbydende.
Hærfuglen har et karakteristisk langt nebb. Det er praktisk og godt tjenlig for hverdagen. Men den lange bøylen kan den lett finne mat gjennom vegetasjonen. For å finne insekter og larver graver den i bakken, eller henter maten i luften. Nebbet er også et våpen og er det aggressive utfordringer gjør den gjerne bruk av det. På samme måten er det når en skal finne seg en make, - det gjøres med nebbet. Frieriet dreier seg om mat. Og hannen finner gode insekter og presenterer det for hunnen. Det hele starter med et godt måltid mat. Er dette vellykket og måltidet smakfullt, er det et forholdt som varer livet ut. Fuglen har en flott profil med et ekstra stjert i nakken og på hodet er det et ekstra fjærkam til hodepryd.
Hærfuglen er utbredt i varme deler av Europa, Asia og Afrika. Den er både en trekkfugl og en standfugl, men har sine turer innom Norge, og er observert flere ganger både i nord og sør i landet vårt.
I forbindelse med Israels 60 års jubileum i mai 2008, ble det iverksatt en stor kåring av hvilken fugl som skulle være den nasjonale i staten Israel. Shimon Peres hadde gleden av å erklære hærfuglen, Hoopoe, til det ærefulle symbol og varemerke blant fuglene.
Bibelen har et fargerik utvalg og beskrivelse av fugler. I mange fortellinger blir de omtalt og har lærdommer til ettertanke og etterfølgelse. Jesus sa: «Se på fuglene under himmelen!» Mt 6,26.
Ravnen kjenner bønneveien og roper til Gud. «Hvem sørger for mat til ravnen, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit fordi de ikke får mat?» Job 39,3.
Flere arter kjenner tidene; «Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme. Men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.» Jer 8,7.
