Av Edvard Foss
I 1928 oversatte frelsesarmeoffiser Henry Albert Tandberg til norsk en sang av en ukjent engelsk forfatter. Vi finner sangen i sangboken under avsnittet «Det kristne håp», og første linje lyder slik «I den stille klare morgen som når dagen travlest er».
En for mange kjent og kjær sang. Det er sangen om gjenkomst. Ordet «se» betyr legg merke til, gi akt på og ta konsekvensen av det du «ser». Innrette ditt liv slik at du er klar og blir med når Jesus henter de kristen hjem til seg.
I det gamle testamentet finnes mange løfter om Jesu første komme. Han skulle fødes i Betlehem, av en jomfru. Videre kan vi lese om flukten til Egypt, og at Maria og Josef skulle bosette seg i Nasareth etter at de vendte tilbake til Israel. Dette og mange andre hendelser profeterte profetene om, inspirert av Guds Ånd, og det skjedde. Alt sammen. Guds ord, løftene om hans første komme var troverdig. Like sikkert som Jesus for ca. 2000 år siden kom til jord, for å sone all vår synd, like sikkert er det at han kommer tilbake. «Det som han har sagt, det har han lovet å stå ved. Takk og lov for det.»
Sangen vi nevnt innledningsvis har tre vers i vår norske sangbok, men i dansk oversettelse finnes et fjerde. Første strofen i dette verset lydes slik: «Se på tegnene i tiden, lytt til seierherrens røst. Herrens dag den store snart skal ringes inn». Tegnene i tiden, hendelser som forteller at det nærmer seg Jesu komme, finnes de? Jeg skal ikke nevne mye her, bare dette. «Se på fikentreet og alle trærne» (Luk.21,28). Fikentreet er i bibelen ofte et bilde på Israel. Bibelordet ber oss legg merke til det som skjer i Israel og med jødene. Gud holder på å samle dem fra alle verdens land, for å få dem hjem til deres eget land. I dag ser vi med egne øyne det som Herren taler gjennom profeten Jeremias: «Jeg vil send bud på mange jegere, de skal jage dem…..» (Jer. 16,16). En jeger forfølger byttet, slik at det flykter fra farene mot trygghet. Den som følger med i det som skjer i verden, vil oppdage at blant jødene, både i Europa og andre land, er det en stadig økende uro: «Er vi trygge, eller er våre liv i fare». Og stadig flere drar dit de kjenner seg trygge, til Israel. Det er Herren som samler sitt jordiske eiendomsfolk i landet han med ed lovet dem til evig tid.
Legg merke til Israel, lilleviseren på Guds store urverk. Det er lilleviseren som viser hvor langt på dag vi er kommet. Hvem er han som kommer? Paulus sier det slik i Fil. 3,20: «Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelse». Som Guds folk, er det Frelseren Jesus Kristus vi venter på. Ikke dommeren, men frelseren. Han som frelste oss ved sin død på korset, og som kalte oss til seg og gav oss del i evig liv, skal en dag hente oss hjem til sin himmel. Om dette leser vi i 1 Tess. 4, 16 – 18: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen». En dag skal han reise seg fra plassen ved Faderens høyre hånd. Han skal hente sin brud. Rammen rundt det hele er følgende:» Med bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun». Denne basunen må vi ikke blande sammen med den siste basun i Joh.åpb. 11 som er en domsbasun. «Guds basun» derimot er en oppbruddsbasun, som kaller Guds folk til oppbrudd fra denne verden, til møte med sin himmelske brudgom.
Videre leser vi: «Først skal de døde i Kristus oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, oppi luften for å møte Herren». Det blir en vidunderlig «fellesreise» for alle Guds barn, for å møte Jesus i lufthimmelen. «Så skal vi for alltid være sammen med Herren». På denne samlingen vil det ikke bli sunget «avslutningssang». Den skal aldri ta slutt, men vare evig. «Trøst da» oppmuntre og forsikre «hverandre med disse ord». Det gjelder å være klar når Jesus kommer. Han kommer snart (Åpb.22,20).
Det vil si plutselig. «I et nu» vil det skje. Da er det en ting som gjelder. Ikke hva vi har gjort og ikke gjort, hvem vi er eller hva vi er, men hvem vi tilhører. Kjære leser, det er forholdet til Jesus som er det avgjørende. Har du tatt imot Ham som din frelser, er du trygg. «Den som tror på sønnen har evig livet».
«Snart vi farer mot sky, lover land over by. Det blir herlig som ingen tur før
