Fra Betlehem måtte Josef og Maria rømme til Egypt. Evangelisten Matteus forteller at etter Herodes død, reiste Josef og Maria tilbake til Israels land. Lukas forteller: «I de dager, da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarias...» (Luk 1,5)
Både apostlene, evangelistene og Jesus selv omtaler Israel som navnet på landet. Vi finner aldri navnet Palestina i Bibelen. I dag blir det mye skrevet og skildret om Palestina på Jesu tid.
Da det Ottomanske rike falt for engelskmennene ble Palestina navnet brukt. Vi kjenner dette fra Balfours brev til Lord Rotschild. Her blir det stadfestet at regjeringen «ser med velvilje på etableringen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina.» I oppslagsverk, bibler og på Internett finner vi gamle kart som viser Israels land som «Palestina.» Kartene bruker alle navn på byer og steder fra Jesu tid. Palestina-navnet har da et helt annet innhold enn hva det er brukt i dag. Det palestinske folket var jøder og ikke arabere. Jerusalem Post het blant annet Palestine Post frem til 1950.
Det er Keiser Hadrian som i år 135 e.Kr. slår ned det jødiske opprøret, og gir navnet Palestina på landet Israel. Jerusalem får også et nytt navn, og det er Aelia Capitolina. Navneendringen er et forsøk på og ta bort den jødiske tilhørigheten til landet Israel og Jerusalem.
Ved gjenopprettelsen av landet i 1948 er David Ben Gurion tydelig på at landet skal hete Israel. På denne måten blir både folket og landet knyttet sammen. Det er deres historie.
Våren 1967 opplevde Israel stor frykt for de arabiske styrkene som stod langs grensen, ville ødelegge Israel. Israel måtte svare, og på seks dager var Syria ute av Golan, Egypt ute av Gasa og Siniørkenen, Jordan var ute av Judea og Samaria, Øst-Jerusalem, Vestmuren og Oljeberget. Alle disse områder hadde Gud i sin tid lovet Abraham, Isak og Jakob. Etter at araberne tapte krigen, begynner de å bruke navnet palestinerne på den arabiske befolkningen. Det er en bevisst bruk av navnet for å gi inntrykk av at jødene ikke har tilhørighet til Judea og Samaria.
Bibelen er først og fremst et frelsesdokument, men den dokumenterer også jødenens tilhørighet til landet Israel.
Med rette spurte vismennene Herodes i Jerusalem etter jødekongen som nå var født. Jesus er verdens frelser, han kan også bli din konge og frelser. «Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse...» Sak 9,9.
«Gud være takk for sin usigelige gave!» 2. Kor 9,15.
