Av Tor André Haddeland
«Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.» (Salme 103:9-11)
Med tanke på det innholdet som møter oss her i disse versene vi nettopp har sitert, er det en svært passende innledning David har på denne Salmen. I det første verset i Salme 103 sier han: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!» Ja, vi har virkelig all grunn til å love og takke Herren for hans store nåde, for om Han hadde handlet med oss mennesker etter våre synder, da ville ingen ha overlevd. Da hadde det vært ute med oss. Vi ville vært overlatt til oss selv, og vært håpløst fortapt alle sammen.. - «Men han gjør ikke med oss etter våre synder…»
Hvordan henger dette sammen? Hvordan kan Gud tilsynelatende «se mellom fingrene på synden vår», samtidig som hans hellighet og rettferdighet blir ivaretatt? Svaret på dette spørsmålet finner vi i det ene verset vi nettopp har sitert fra Salme 103:10. Det er ikke sikkert vi ser det med en gang, så vi må sitere verset en gang til. Jeg vil også bruke store bokstaver på de to ordene jeg vil du skal legge merke til: «Han gjør ikke med OSS etter våre synder, og gjengjelder OSS ikke etter våre misgjerninger…» Nei, Gud gjør ikke med OSS etter våre synder, fordi han gjorde det med en annen! Han gjengjelder ikke OSS våre misgjerninger, for også det gjorde han med en annen. Det var én som smakte Guds vrede over synden i stedet for oss, og denne personen var Jesus Kristus, Guds Sønn. Han som led døden i vårt sted!
«Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.» Slik står det i Salme 103:8. Og Ja, Herren er i sannhet en nådig og kjærlig Gud, men hans nåde og overbærenhet overfor sine barn må aldri tolkes dit hen at han tar det lettvint med vår synd. For «Den som synder, skal dø» sier Esekiel 18:20a, og «syndens lønn er døden,» kan vi lese i Rom 6:23a. Dette ordet fra Herren står fremdeles ved lag, og Gud viker ikke, verken ved sin hellighet eller sin rettferdighet. Da er det fantastisk å nok en gang minnes budskapet om Han som ble «såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred. Og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» (Jesaja 53:5-6)
Noe av det største ved evangeliets budskap og Bibelens lære om rettferdiggjørelse ved tro, er nettopp dette at Gud faktisk er rettferdig når han rettferdiggjør synderen. (Se Romerne 3:25-26) Han ser ikke mellom fingrene når han frelser oss, for synden vår er sonet! Ja, den er ikke bare sonet - den er utslettet! «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:14)
Og «Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.» (Jesaja 53:11b) Så ligger altså frelsen og det evige liv i det at vi kjenner Ham - tror på Ham – stoler på Ham. Da blir Jesu rettferdighet min rettferdighet for Gud. Da regner Gud med ham, og ikke med meg. La oss lovprise Gud for hans herlige og forløsende budskap til oss! «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn.» (Salme 103:1)
