Av Øystein Ulstein

De av oss som har levd en stund, vi vokste opp med brødet som den viktigste maten.

Jeg var heldig. Vi hadde alltid brød som mor bakte. Mange av de som har levd mye lenger enn meg, hadde store utfordringer med å få brød opp i brødskuffen. I dag har vi så mye at vi sliter med å få igjen de mange skuffene vi har.

Vi skal snart inn i en høytid som i mange land mest preges av kultur uten plass til virkelig å gi husrom og hjerterom for Jesus.  Det er over 2000 år siden Jesus steg inn i verden. I siste tredjedel av det åttende århundre før det skjedde, skrev Mika:

«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» Mika 5,1

Fra evighets dager! Tenk det! Mange tenker at Jesus i beste fall bare var en slags filosof med mange tilhengere. Hva kalte Jesus seg selv? Han sa: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre.» Joh. 6,35.

Brød på hebraisk er lechem. Ordet for sted eller hus er beit. Setter vi de to ordene sammen får vi beit lechem. Brødhuset. Betlehem!

Byen blir på arabisk kalt Bayta Lahm som betyr kjøtthuset. Jeg foretrekker brødhuset, der det livgivende brødet fra himmelen ble født.

Også i Betlehem har det vært sult. Vi leser i Rut 1, om hvordan det ble hungersnød i byen og Rut sin svigerfar som hun aldri fikk treffe, tok med seg kona og to sønner til Moab. Etter ti år så står det så fint: «Da brøt hun opp med svigerdøtrene sine og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til folket sitt og gitt dem brød.» Rut 1,6

«Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere er ånd og er liv.» Joh. 6,63

Ja i sannhet har Herren gitt oss brød. Han har gitt seg selv. Han ikke bare sonet vår synd, han ble gjort til synd! Han ble både skyldoffer og selve skylden. Da er du skyldfri kjære venn, du som tror på Jesus! Gal. 3,13