Det er mange hundre år mellom den siste profet og til Jesu fødsel. Hadde Gud glemt sitt løfte? Flere ganger hadde Gud stadfestet sin pakt. Løfte om Messias vart gitt, men når tid ville dette skje? Det var århundrer i taushet.
Men i Jødeland (Lk 1,5) bor ekteparet Elisabet og Sakarias. De bor i Jerusalem og Sakarias er prest og gjør tjeneste i templet. «De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.» Lk1,7. På en av de vanlige dagene i templet og oppgavene skal utføres, er det at engelen Gabriel møter Sakarias og forteller ham at Elisabet skal bli med barn og føde ein son, og navnet skulle være Johannes. Sakarias blir noe heftet, og folket står og undrer seg hvorfor presten dryger med sin oppgave, men Herrens engel bryter århundrer med taushet. En vanlig arbeidsdag i Jerusalem blir budskapet sendt og profetiene bekreftet. Israels Gud er trofast!
Engelen forteller at Herren har hørt Sakarias bønn. Det må være lenge siden Sakarias ba om barn og at ekteparet måtte bli foreldre. Nå var det gamle og kunne ikke få barn. Herren har ikke glemt sitt løfte. Navnet Sakarias betyr: «Herren har husket.» Det er dårskap å tro at Gud ikke vet om sine løfter gitt til Israel. Ingen ting er glemt eller oversett av Gud.
Navnet Elisabet betyr: «Herren er min ed.» Ed er en forpliktelse, fast og rettslig avtale. Den kan være både muntlig og skriftlig, og skal i vareta alle formaliteter. På denne måten gav Gud sitt løfte. Det var en ensidig pakt, og Herren påtok seg alle forpliktelsene for at det skal oppfylles. Eden var av nåde.
Barnet Elisabet fødte, skulle hete Johannes. Det var ingen i slekten til ekteparet fra Jerusalem som hadde dette navnet, og mange undret seg over valget av navn. Men Herren ville med dette fortelle noe. Johannes betyr: «Herren er nådig.»
Herren er suveren. Han har gitt sine løfter ved ed, og det er av nåde. Helle Israels historie og Guds frelse forteller at Gud er å regne med. Løftene er gitt skriftlig og Bibelen er Guds ord.
På nytt vil det skje at Herren oppfyller sine løfter. Profetordet vil bli oppfylt, - Jesus kommer igjen! «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.»Job 19,25.
Ord i advent: «Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn.» Sal 25,3.
