Av Ivar Gjerdi
«Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satt og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd.
De førte henne framog sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.» Joh. 8,2-6.
Et møte med Jesus får alltid konsekvenser. Slik det ble også denne dagen på Tempelplassen i Jerusalem. Det er her vi er for å høre hva Jesus sier og gjør. Det er tidlig på morgenen, tilsynelatende fredfullt i dette østerlandske morgenrushet med menneskemylder og mye lyd. Her står Jesus opptatt med å undervise, forteller og forklarer hva som hører Guds rike til.
Det er gått mange år siden han som 12 åring selv satt blant lærere og hørte og spurte. Allerede den gang var mange forundret over hans forstand og svarene han ga.
Så skjer det noe spesielt denne morgenen. En kvinne føres fram for Jesus grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Der sto de og påberopte seg å være Guds ambassadører. De kjente Skriften, lovene og reglene, og strategien var også å sette Jesus på prøve. De øynet muligheten til å sette ham plass. Spørsmålet vi med rette også kan stille er hvor den medskyldige mannen hadde tatt veien. I følge Moseloven skulle denne kvinnen steines. Men på Jesu tid var ikke dødsstraff ved steining blitt iverksatt. Spenningen var stor om hva som nå ville skje. Ville han la henne gå fri? De religiøse lederne følte sin posisjon svekket ved Jesu virksomhet og mente han førte falsk lære.
Men de skjønte ikke hva det dreide seg om. De hadde ikke fått tak i kjernen i evangeliet. Jesus sier i en annen sammenheng, «Dere vet ikke hva ånd dere er av» - «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» Luk. 9. Jesus er opptatt av å fremstå som synderes venn. Han hater synden, men elsker synderen. Vi er ofte mer opptatt av å dømme og fordømme. Det er bare Gud som har rett til å dømme, og som kan felle en rettferdig dom. Og ved sin opptreden demonstrerte Jesus nettopp det.
Fariseerne og de skriftlærde var mer opptatt av kvinnens synd enn sin egen. De stod der med steiner i hendende og var ikke klar over bjelken i sitt eget øye. Jesus møter mennesker med kjærlighet og et sinnelag som tilgir. Han tilgir synden og lar nåde gå for rett. Derfor er han synderes venn. Kvinnen fikk en ny sjanse. Budskapet var overveldende: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!» vers 11. Takk Gud for det vidunderlige faktum, «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Rom. 8,1.
Så skal også vi møte vår neste med samme kjærlighet og tilgivelsens sinnelag. «La samme sinnelag være i dere som også var i Jesus Kristus.» Fil. 2,5.
