av Didrik Andersen
«Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Joh 12,21.
Dersom Jesus var synlig iblant oss, - som da han var for 1900 år siden, - levet sitt liv mellom folket, - så ville vi tro på ham og følge ham, sier noen. Men det er ikke sannsynlig.
Den som ikke tror på ham nå når vi har både Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet som vitner om ham, ville ikke trodd på ham om de hadde sett ham i hans kjøds dager. Det var mange som da så ham, men trodde ham ikke. De store masse av jødefolket som så ham, forkastet ham, de ville ikke tro på ham. Profeten sier: «De har ører, men hører ikke, de har øyne, men ser ikke».
De så Jesus med sine naturlige øyne, men troens øyne var lukket. De så ham som tømmermannen fra Nasaret. De så ham ikke som Guds Messias og ennå mindre som deres personlige frelser.
Disse utlendinger som teksten taler om, var kommet til Jødeland for å tilbe himmelens og jordens skaper. Men de må ha hørt noe om Jesus. De hadde kanskje lest om en stor verdens frelser som skulle komme. Og i deres hjerter følte de sikkert behovet av en mellommann, en personlig frelser. Så gikk de til en av Jesu disipler og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus!»
Også i dag er det mange av dem som har hørt om Jesus og har lest om ham fra de var barn. De går både til kirke og bedehus. Men de har aldri personlig hatt et møte med Jesus. Derfor har de heller ikke noen personlig kjennskap til ham. De har aldri opplevd noe med Jesus. Men noen av dem har det samme ønske som grekerne. De ønsker å se Jesus. De lengtet etter å få se ham som deres personlige frelser, - og det for slike som Jesus vil åpenbare seg. De skal få se ham! Han vil åpenbare seg for alle oppriktige søkende sjel.
