Av Tor Veiby
«så skal og Kristus, etter å være ofret èn gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham» Hebr. 9,28.
Å åpenbare betyr at noe som er skjult kommer til syne og blir avdekket eller avslørt. Slik skal Kristus en dag komme igjen. «mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet» (Tit. 2,13).
Jesu første komme
Men når det står at han «annen gang skal bli åpenbart» vil jo det si at han også første gang ble åpenbart. Det skjedde i tidens fylde. Da Guds Sønn ble mennesket. «Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet» (1 Tim. 3,16). Denne åpenbarelse er altså knyttet til hans første komme til vår jord. Da kom han som forsoner og forløser. Han kom for å gå korsets og lidelsens vei. Like til Golgata kors. For å dø i synderes sted. For å ta dommen og straffen på seg. For å forsone mennesket med Gud. For å åpne adgangen til Guds trone. «Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende» (1 Pet. 1,20). Han var offerlammet som bar all verdens synd. Og gjorde fullkommen soning for den. «Men nå er han blitt åpenbart èn gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer» (Hebr. 9,26b). Hvilken kjærlighet! Hvilken nåde! Med sitt hellige liv og dyrebare blod vant han en evig forløsning. «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet» (2 Tim. 1,10).
Jesu annet komme
Jesu andre komme, eller gjenkomst, har ennå ikke funnet sted.
Men når han kommer igjen for annen gang er det i en helt annen hensikt enn da han kom første gang. «..ikke for syndens skyld». Eller som det også kan oversettes: «uten å være syndoffer». Alt dette er han nemlig ferdig med. Syndespørsmålet ble ordnet èn gang for alle på Golgata. Frelsesverket er fullbrakt. Når han kommer igjen er det «til frelse for dem som venter på ham». Da kommer han som brudgom for sin brud. Han skal hente sin menighet hjem. Vi skal forvandles og herliggjøres med ham. Da skal vi være fullkommen frelst – til ånd, sjel og legeme. Det var dette Paulus lengtet etter, og så fram til. «Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning» (Rom. 8,23).
Guds folk har i sannhet en strålende framtid. «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med ham i herlighet» (Kol. 3,4).
«Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som Han er» (1 Joh. 3,2).
Senere skal han komme tilbake til jorden, og sette sine føtter på Oljeberget. Da kommer han som konge for Israel, og oppretter fredsriket på jorden. Da vil hans komme være synlig for alle. «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen» (Åp. 1,7).
Jesu gjenkomst vil altså finne sted i to faser eller akter. Først kommer han for (å hente) de hellige. Dernest kommer han (sammen) med de hellige.
Bortrykkelsen blir den første store begivenheten. Den ser vi frem til med glede og forventning. La oss i ventetiden våke, vente og virke. «Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse» (1 Pet. 1,13)
