Av Sigmund Måge
Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn..... Salme 14, 2a
Mens lufthimmelen og stjernehimmelen er av fysisk karakter, så er Guds usynlige himmel av åndelig karakter. Den er usynlig, men likefullt reell. Den hører innunder det vitenskapelige begrepet «Den religiøse dimensjon». På dette området gjelder det prinsipp Paulus lærer oss: Vi tolker åndelige ting med åndelige ord. 1. Kor 2, 13c. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer er kort stund, men det usynlige er evig. 2. Kor. 4,1
Når Bibelen taler om himmelen – Guds bolig - så peker den alltid oppover.
Da Jakob var på vei til Mesopitania, drømte han om en stige som nådde helt opp til himmelen. 1.Mos. 28,12.
Etter oppstandelsen sa Jesus: For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Johs. 20, 17b. Først førti dager senere så disiplene at Jesus ble løftet opp mens de så på.. Ap.gj. 1,9
Ingen av oss vet noe særlig om hvordan den usynlige Guds himmel ser ut.
Apostelen Johannes var rykket bort i Ånden på Herrens dag. Åp. 1,10.
I den samme bok i kapitlene 4 og 5 får vi et framtids syn inn i selve himmelen. Her ser vi Gud Fader på tronen sammen med løven av Juda stamme – det er Jesus Kristus. Omkring tronen står de frelste i form av tjuefire eldste.
Det meste av Johannes åpenbaring handler om trengselstiden her på jorden. Men i de siste kapitlene er vi igjen tilbake i himmelen. Det vi skjønner fra det vi her leser, er at i himmelen er alt fullkomment. Slik har det vært fra evighet, og slik vil det bli i den kommende evighet. Vi får høre om at gaten er av rent gull og der er perleporter. Der er en evig dag – natten er ikke mer.
Vi får også høre om det som ikke er i himmelen. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Åp. 21, 4
En god stund før Johannes var på Patmos, var også Paulus i sin levetid innom himmelens porter.
Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. Jeg kjenner dette menneske – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale. 2. Kor. 12, 2-4.
Det spesielle med Paulus sin bortrykkelse er at han sier ingen ting om hva han så. Og det han hørte var usigelige ord. Det er Paulus som bruker benevnelsen «Den tredje himmel». Følgelig må der være en «første» og en «andre» himmel. Det er naturlig å tenke på det vi allerede har vært innom – lufthimmelen og stjernehimmelen. Videre forteller Paulus oss at Den tredje himmel er identisk med Paradis.
Her er det nødvendig å nevne at før Jesus sin soningsdød og oppstandelsen fra de døde, så var Paradis en avdeling i dødsriket (Se Luk. 16, 19-31). Patriarken Jakob visste hvor han skulle hen når han døde. Han sier: Skulle det ramme ham (Benjamin) en ulykke på den ferden dere skal gjøre, så ville dere sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. 1. Mos. 42,37b.
Etter Jesu oppstandelse og ved sin himmelfart, tok Jesus hele Paradiset med seg til himmelen. (Se Ef. 4, 8-10 og Heb. 2,15).
Da Paulus gjorde kjent sin himmellengsel sier han: Jeg kjenner meg dradd til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Fil. 1,23. Kanskje hadde han denne lengsel nettopp fordi han hadde allerede vært en tur innom Guds paradis.
Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. 1.Kor. 2,9.
Dette er den tredje og siste artikkelserie av Sigmun Måge om himlene. Vi takker for spennende og aktuelt følge omkring dette tema!
Tusen takk til Sigmund Måge! Red.
