«For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus» 1.Tim 2:5. Har du bruk for en mellommann? Hvem har bruk for en mellommann mellom Gud og seg selv?
La oss forsøke å belyse noe av dette med et annet begrep som benyttes i Guds Ord: ordet «forlikelse» (noen oversettelser benytter ordet «forsoning» som er det samme). I 2.Kor 5:18 leser vi: «Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus». Vi mennesker er i utgangspunktet uforlikt med Gud (eller uforsont). Det er noe uoppgjort mellom oss.
Kanskje er ordet «forlikelse» et uvant ord for mange, men det benyttes spesielt i en rettslig instans i Norge. Nemlig: Forliksrådet. Forliksrådet hjelper til med å løse konflikter eller tvister gjennom megling.
Møtet i forliksrådet kalles et rettsmøte. I et rettsmøte i forliksrådet møtes partene. Et møte starter med at lederen for forliksrådet (en megler, eller mellommann) ber partene være ærlige når de forklarer seg. De blir gjort kjent med at falsk forklaring er straffbart. De får deretter gi sitt syn på saken. Klageren får ordet først. Deretter får motparten ordet. Megler gir så forslag til løsninger som partene kan vurdere. Hvis partene blir enige om en løsning i møtet, inngås et rettsforlik. Rettsforliket blir skrevet ned i protokollen. Deretter signerer partene på rettsforliket. De er forlikt.
Du og jeg var uforlikt med Gud. Det var synden vår som var uoppgjort. Men Gud tok selv affære og betalte skylden ved Jesus Kristus. Slik forlikte han oss med seg selv. Ja, han forlikte verden med seg selv. 2Kor 5:19 «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv». I mellommannen Jesus Kristus forlikte han oss med seg.
Du og jeg er den skyldige. Det er vi som har noe utestående, synden vår. Men vår Herre og Gud har allerede gjort forliket klart. Han har løsningen. Betalingen er utført. Megleren, mellommannen Jesus Kristus har selv tatt straffen og betalt det utestående. Gud er forlikt. Det behøver ikke være konflikt mellom deg og Gud, dere behøver ikke være uforlikt.
Tenk å få møte opp til dette rettsmøtet! Der dommen allerede er avsagt. Betalingen er utført og forliket er notert i rettsprotokollen og allerede signert av dommeren Gud selv. Det er kun opp til deg om du aksepterer dette forliket og signerer protokollen du også. Protokollen er Guds eget Ord. Der står forliket opptegnet. Og Gud har satt sin signatur på denne boken: Bibelen. Du signerer på din side ved å tro at dette er sant, ved å tro Guds Ord, ta imot frelsen i Jesus Kristus og omvende deg til Han.
Slike motparter og mellommenn, eller meglere, tror jeg ikke det er mange av i det norske forliksrådet. At motparten allerede har ordnet opp, og mellommannen har tatt straffen. Selv om all skyld ligger hos deg og meg!
Tenk på det Gud sier i Jes 1:18: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» En slik innbydelse om å komme til Gud og gå i rette med Han, liksom møte opp i retten med selveste dommeren, ville vært skremmende om vi ikke visste at Han selv har gjort klart et forlik. Da bli synden gjort ugjort, hvit som snø, hvit som ull.
Ja, jeg har bruk for en slik mellommann! En mellommann for en ny pakt. Ikke slik som den gamle pakt der folket hadde andre mennesker (prester) som mellommenn mellom seg og Gud. Noen pastorer og prester forsøker fortsatt i dag å opptre som mellommenn mellom menigheten og Gud. Menighetsledere, pastorer, prester, apostler og profeter står frem og krever makt og bestemmelse over menigheten og andre kristne. La oss være på vakt, for vi har ikke, behøver ikke, og skal ikke ha andre mennesker som mellommenn mellom oss og Gud. Der er kun én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Til Han har jeg direkte adgang. På grunn av forlikelsen!
