av Ingvald Andre Kårbø
Det å stå i et rett forhold til sin Skaper er helt avgjørende for et menneske. Om dette forholdet er feil, hjelper det ingenting om alle andre forhold er rette.
Og som følge av vår synd, der vi gjennom tanker, ord og gjerninger krenker Guds fullkomne gode vilje, er vi ikke i et rett forhold til han. Vi er skyldige. For at relasjonen skal bli rett, må vi bli gjort rettferdige. Så hvordan kan jeg bli rettferdig-gjort? Svaret finnes i Romerbrevet kapittel 3 og 4, der det for det første blir synliggjort at vi ikke kan gjøre oss rettferdige ved egen innsats (Rom 3:1-19). For det andre blir det utbrodert, blant annet gjennom å bruke Abraham som forbilde, hvordan det er ved troen på Jesus vi blir gjort rettferdige. I løpet av disse kapitlene blir ett spesielt uttrykt om denne rettferdiggjørelsen. Paulus skriver i Rom 4 om hvordan det ved troen skjer en tilregnelse. Det er noe som blir gitt oss. Det blir nå regnet til oss som vårt. Det er Jesu Kristi rettferdighet som blir regnet til meg ved troen. Hans rettferdighet blir min rettferdighet.
Ofte har denne troens rettferdighet blitt omtalt som en fremmed rettferdighet. Den er fremmed fordi den ikke kommer fra meg, men blir gitt meg. Den kommer utenfra, ikke innenfra. En kristen må får hele veien gjennom livet regne med denne fremmede rettferdigheten. Når jeg tenker på mitt forhold til Gud, så er det til denne rettferdigheten jeg må se til, og ikke min egen indre rettferdighet.
På en måte kan det at denne rettferdigheten er fremmed være krevende for et Guds barn. For når rettferdigheten er fremmed, så er den ikke naturlig for oss. Vi faller derfor igjen og igjen for å glemme å regne med denne rettferdigheten. I stedet for ser vi på vårt eget liv, våre seire eller fall, og blander dette inn i hvordan vi tenker om vår rettferdighet for Gud. Så kan vi bli drevet mellom fortvilelse og hovmod, alt etter hvordan kristenlivets temperaturmåler er. Derfor trenger vi igjen og igjen å bli minnet om vår fremmede rettferdighet.
Vi må igjen og igjen se på rettferdiggjørelsens regnestykke og bli påminnet om at dette er sannheten, selv om jeg ikke føler det slik. Regnestykket forteller at min synd har blitt tilregnet Jesus, og at hans rettferdighet ved tro har blitt tilregnet meg. Dette tilregnelsens regnestykket kan jeg erkjenne at er sant, fordi Bibelen forteller meg om det. Svaret på tilregnelsens regnestykke er for et Guds barn: «Rettferdig, for Jesu skyld.» Hvor mye bedre er det ikke at vi kan regne med dette hver dag i stedet for å lete etter egenrettferdigheten i våre hjerter? Du skal få se bort fra deg selv og se på Jesus. Han er din rettferdighet. Slik som han er, slik er også du ved tro. Like syndfri, like ren, like rettferdig. Ikke fordi du er det i deg selv, men fordi hans fullkomne liv har blitt tilregnet deg. Det er en fremmed rettferdighet, men en dypt frigjørende og fredfylt rettferdighet.
