Av Sigmund Måge
Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok i mot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. 2. Tess. 2,1.
Et nøkkelord i Skriften angående vår frelse er Johs. 14,6: Jesus sier til ham (Tomas): Jeg er veien, og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Det er mange der ute blant vårt folk i dag som bekjenner seg som ateister. De fornekter alt som er av åndelig karakter. Så er der noen som kaller seg agnostikere. De forkaster slett ikke alt og er gjerne søkende på en måte. Men for mange av dem er den ene religion like bra som den andre. Det blir da likegyldig om en tror på Jesus, Buddha eller Muhammed osv.
Bibelen er krystallklar på dette området. Det finnes bare vei som fører til himmelen, en frelsende sannhet og en form for evig liv. Som vi leste ovenfor - Jesus er; veien,sannheten og livet.
I sin tale til jødene en stund etter pinse sier Peter: Og der er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved. Ap.gj. 4,12
Da Johannes skulle introdusere Jesus sier han blant annet: For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Johs. 1,17.
Det vi merker oss ved alle disse henvisningene i Skriften er dette: Jesus er ikke en sannhet, men selve sannheten. Ikke en vei blant flere, men selve veien. Ikke et eller annet form for liv, men selve livet.
Under Pilatus sitt korte forhør av Jesus svarer Jesus ham slik: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. Johs. 18, 37. Pilatus responderer slik: Hva er sannhet? Vers 38a
Svaret på dette spørsmålet sto jo like foran ham; Jesus – selve sannheten!
I teksten vårt omtales de som går fortapt. De går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten. Og motsatt blir dette at de som tar imot sannheten – altså Jesus Kristus – de blir frelst. Johannes understreker også dette: Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Johs. 1,12
Guds ord sier klart at livet har to utganger – frelse eller fortapelse. Det var for å bringe frelse Jesus kom og gav sitt liv for oss.
Jesus sa mye vakkert om å leve rett. For eksempel den gylne regel: Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!.... Mat. 7,12. Med henvisning til dette sier noen at de nok kan høre på det Jesus sa. Men for eksempel Paulus bryr de seg ikke om. Han er altfor krevende og streng. Paulus taler jo om at følgende av synden er fortapelse. For syndens lønn er døden...Rom. 6,23a.
Men stans litt! Ingen har talt mer alvorlig om det å gå fortapt enn Jesus selv. Ta beretningen om Den rike mann og Lasarus i Luk. 16, 19-31. Dette var ikke en gang en lignelse. Det var en rik mann! Det var en fattig mann ved navn Lasarus!. Den rike mann gikk fortapt – ikke fordi han var rik, men fordi han manglet det vesentligste; å være rik i Gud. Lasarus ble frelst – ikke fordi han var fattig, men fordi han var rik i Gud.
I Mat. 16,26 sier Jesus: For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Det er alvorlig å stå imot og forkaste sannheten. Det er den største lykke å si ja til sannheten – nemlig Jesus Kristus personlig.
Vi avslutter med siste del av Rom. 6, 23 Men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
