Av Sigmund Måge
I dagligtale opererer vi gjerne med begrepene lufthimmelen og stjernehimmelen. Det første omfatter atmosfæren rundt vår klode og det andre universet utenfor. Vi finner både lufthimmelen og stjernehimmelen omtalt i Bibelen.
I tillegg har vi Guds usynlige himmel – Guds bolig. Mens Gud skapte stjernehimmelen og lufthimmelen i tidenes morgen (se 1. Mos. 1,1.), så har Guds usynlige himmel eksistert fra evighet av – i likhet med Gud selv. Fra evighet til evighet er du, Gud. Salme 90, 2b.
Gjennom tre artikler vil vi se litt på hva Bibelen sier om disse tre former for himmel.
- LUFTHIMMELEN
Lufthimmelen er atmosfæren som ligger som et beskyttende teppe rundt vår klode. Her finner vi beskyttende gasser og ikke minst oksygen. Oksygen er en forutsetning for alt liv. Da jeg i min barndom lærte om oksygenet, ble jeg bekymret – tenk om vi bruker opp alt det oksygen vi har? Men så fikk jeg høre om fotosyntesen. Her lærer vi at ved hjelp av vann og sollys på de grønne plantedelene i blader og nåler samt alger i vannet, produseres det stadig ny oksygen.
Gud skapte himmelen og jorden med mulighet for det mangfold av liv vi kjenner. Da vannflommen var over (Se 1. Mos. Kpt.9), gjorde Gud en pakt med Noah. Tegnet på pakten var regnbuen – som oppstår i atmosfæren når sollyset brytes i en regnskur.
Skaperverket er fantastisk. Det er en rekke forutsetninger for at vi har det mangfold av liv, som vi har her på jorden. Vi er inne på atmosfæren, som er en av forutsetningene. Men der er mange flere. Jorden og solens størrelser, og like viktig - avstanden mellom dem. Da Gud var ferdig med sitt skaperverk står det: Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.1. Mos. 1,31a.
Vi har flere referanser i Bibelen til vår nære lufthimmel. Jesus sa til fariseerne og saddukeerne: Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød. Om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er mørk. Mat. 16, 2b og 3a. Jesus refset dem for at de nok kunne tolke tegnene for været, men ikke tidens tegn.
På Karmelfjellet fant det sted et oppgjør mellom avguden Ba`al og himmelens Gud. Da Elias bad, handlet Gud og treogethalvt år med tørke var over. Det falt ikke bare noen få regndråper. Og i en håndvending mørknet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn. 1.Kongeb. 18, 45a.
I begge disse referanser er det tale om den atmosfæriske himmel.
Når Jesus kommer for å rykke sin menighet opp til seg skjer dette: For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er tilbake, sammen med dem rykkes i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. 1. Tess.4, 16-17. Møtestedet er altså oppe i lufthimmelen.
Under den kommende store trengsel som vi leser om blant annet i Åp. kapt. 8 og 9, skal det falle fryktelige ting ned fra himmelen på jorden. Og når Jesus kommer som Menneskesønnen skjer dette: For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være... Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Mat. 24, 27 og 30.
Vi skjønner at store ting har hendt og store ting skal skje på og i vår nære himmel – lufthimmelen.
La oss avslutte denne betraktningen med et sitat av poeten David: I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød. Salme 110, 3b. En slik følelse som David hadde, kan man få når man står nede ved stranden i Tiberias på vestsiden av Gennesaretsjøen, og ser solen gå opp over Golan under en svak tåkedis,
