Av B. Haaland
Etter at en prest i sin tale engang hadde berørt en del av de farer og vanskeligheter som alle kristne har å kjempe med – både i sin daglige gjerning og i sitt kristenliv, så sa han: «Men tross alt dette, så gir det meg stor frimodighet og styrke i min gjerning, at jeg vet at det er så mange i denne menighet som ber for meg.»
Å ja, det er vel ingen som trenger mer forbønn enn Herrens vitner. Stakkars den predikant, som skal stige opp på en talerstol og tale til en forsamling som ikke ber!
Men det er ikke bare Herrens vitner som trenger og ønsker forbønn. Vi hører jo så ofte disse ord: «Du må be for meg.» Noen ber om forbønn fordi de er kommet i nød for sin sjels frelse, andre fordi de synes deres egne bønner er så ufullkomne. Ja, selv uomvendte mennesker føler det som en viss garanti for sitt liv, at troende mennesker ber for dem.
En ung mann som engang, som ved et under ble reddet fra en ulykke, sa deretter: «Det var min mors bønner som reddet mitt liv.»
Tenk om du som lever borte fra Gud, visste hvilken nåde det er, at du har noen som ber for deg.
Gud har ikke bare gitt oss rett og lov til å be for hverandre. Men han har også tilskyndet og formant oss til å be. «Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker.» 1.Tim 2,1. «Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.» Joh 16,24.
Å leve i bønnens verden, det er å innånde den luft som renser vårt sinn, fornyer vår ånd og styrker vår tro.
Ta tid til å bede og du skal gå ut,
så rik til ditt virke, velsignet av Gud.
Lykkelig er den som får se det, både som en gudstjeneste og som en ære å være forbeder.
Jesus er vår forbeder, men han adskiller seg fra alle menneskelige forbedere i flere henseender.
- Han kan aldri glemme
«Glemmer vel en kvinne sitt diende barn… Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.» Jes 49,15.
Vi har så lett for å glemme. Noen av dem vi lovet å be for, er reist bort og vi har glemt dem. Andre også har glemt å be for oss. Hvor mange løfter er det ikke blitt brutt her! Hvor har vi ikke syndet her, de fleste av oss? Herre Jesus, tilgi oss vår synd! Kanskje det også har hendt som verre er, at vi har glemt å be for oss selv som vi burde.
Men Jesus har ikke glemt oss. «Jeg ber for dem…, men jeg ber ikke for disse alene, men også for de som ved deres ord tror på meg.» Han har ikke glemt en eneste en av sine svakeste barn, og da er heller ikke du og jeg glemt. Jesus har bedt for oss i dag.
Er våre bønner ufullkomne, hans bønn er fullkommen. Tviler vi på at våre bønner blir hørt, - Jesu bønn blir alltid hørt. Ja, det er vår evige redning at Jesus ber for oss.
Og det har han ikke glemt en eneste dag.
Jeg har en broder ved Guds side,
som alltid treder frem for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide,
som himlens hvelving strekker seg.
- Jesus kan aldri forandres.
«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» Heb 13,8.
Tidene forandres, vi mennesker likeså. Alt og alle er forvandlingens lov undergitt. Se bare hvordan mennesker kan forandres i sitt forhold til Gud. Det er mange som en tid av sitt liv kjente det som sin store lykke å få bøye sine kne – både alene og sammen med andre – i bønn og takk til Gud, men nå ber de ikke lenger. Så forandret er deres forhold til Gud blitt.
De har lukket Jesus ut og verden inn i sitt hjerte. Er du, min leser, en av dem?
Da har du tapt det beste og største i ditt liv. Du vet det selv, for intet kan oppveie tapet av ham, som ofret alt for å kunne gi oss alt.
Men det er ikke bare i vårt forhold til Gud vi mennesker kan forandres. Vi kan også forandres i vårt forhold til hverandre.
Mange som før var de varmeste venner, er nå blitt de bitreste fiender – og omvendt.
Er vi ikke selv blitt forandret? Gå hen og still deg foran ditt speil, se deg selv inn i ansiktet og tenk så etter hvordan du før så ut. Vær forvisset om at de grå hår og rynkene på ditt kinn vil da meget snart ryste deg ut av den uvirkelighets drøm, at du er den samme som før, og sette deg med begge dine føtter igjen ned på den nakne virkelighetsgrunn.
Kanskje snart skal ditt leie forandres fra en seng til en grav.
Men Jesus Kristus er alltid den samme. Han forandres ikke, han som er vår forbeder og talsmann. Han er den samme i sin langmodighet, sin kjærlighet, sin nåde og sin makt.
Ja, endog da når vi svikter ham. «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.»
- Jesus kan aldri dø.
Han sa selv en gang til sin disippel Johannes: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet.» Åp 1,18.
Jesus lever, Jesus lever
og kan ei forandre seg.
Jesus kan ei dø, ei svike,
Jesus kan ei lyve, nei.
Han har lovet oss sitt rike.
Hva han lover, rokkes ei.
«Jeg ber for dem.» Dette sier han som er «sanndru». Han som aldri glemmer. Han som aldri forandres. Han som aldri kan dø.
For en usigelig trøst! Ingen er som Jesus! La oss derfor hengi oss helt til ham, elske, ære, tjene og frykte ham over alle ting.
Han er verd all vår kjærlighet, ære og hyllest. Vi skylder ham hele vårt liv og vårt alt, han som kjøpte oss så dyrt med sitt hellige og dyrebare blod, og som alltid lever og trer frem for oss.
O, tenn mitt hjerte opp igjen
med kjærlighetens iver,
så jeg giver meg ganske til deg hen
og alltid hos deg bliver.
