Av Eivind Flå
Matt 27,2: «De bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.
I forbindelse med Jesu vei til Golgata (Via Dolorosa), står det i Joh 18,12: «Vakten og høvedsmannen og judeernes tjenere grep da Jesus og bandt ham.» I Joh 18,24 står det videre: «Annas sendte ham så bundet til Kaifas, ypperstepresten.»
Akedah
I 1 Mos 22,9 leser vi om Abrahams store prøve: «De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.»
I den jødiske tradisjon identifiseres denne historien særlig med Akedah, som er det hebraiske ordet for «bindingen» av Isak. Lydig bandt Abraham Isak, og la han på alteret. Så løftet han kniven mot himmelen for å ofre sin sønn til Herren. I siste øyeblikk ble han stoppet. I 1 Mos 22,12 lyder det: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.» En vær ble så ofret som brennoffer i stedet for Isak.
Senere i Israels historie kom denne historien til å få avgjørende betydning for ofringene i tempelet knyttet til påskefeiringen. En klar parallell finner vi i hvordan man binder bena på lammene på alteret når de blir ofret. Det er ingen tilfeldighet at tempelet senere ble bygd på samme sted som Abraham ofret Isak i sitt hjerte. (se bl.a. 2 Krøn 3,1). Nær 1000 år etter at Salomos tempel ble bygd ser vi alt i oppfyllelsens lys, da Jesus ble ført til Golgata på Moria-berget. Om dette står det i Rom 8,32: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» Korsfestelsen skjedde altså samme sted, og som det store motbilde til Akedah!
To konger i lenker
I Salme 149,8 står det: «De skal binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd.» Bokstavelig opplevde Judas siste konge Sidkia dette, da han ble lagt i kobberlenker og ført til Babel (se 2 Kong 25,7). Lenkene var Herrens dom på grunn av synd og ulydighet. Jesus, Kongenes Konge, ble også bundet – ikke for sin egen synd, for han hadde ingen synd gjort. Han ble bundet på grunn av våre synder. Jes 53,6 sier: «Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» Jesus ble ført bundet til Golgata i vårt sted. Han døde for at vil skal få leve. Det ble mørkt for han som er Verdens lys, for at det skulle bli lyst for oss. Han ble forlatt av Gud, for at vi i all evighet skal slippe å bli forlatt og gå fortapt. Derfor: Om du skal bli frelst, kommer du ikke utenom Jesus. Han er din eneste redning!
Jesus bundet – vår frihetsdag!
Han som er selve friheten, ble bundet. Hvorfor? For at vi skal bli satt fri. Dette herlige evangelium oppsummeres så flott i en sang:
De bandt min Herres hender i haven hvor han ba,
Og førte Ham med skam derfra.
De spyttet på min Frelser som ren og syndfri var,
De sa: korsfest og la ham dø!
Kor: Han kunne tilkalt tusen engler
og knust all verden med sin makt
Han kunne tilkalt tusen engler,
men Han bar for meg skam og forakt.
Frihetsdagen, 8. mai 1945, innledet en ny dag for Norge.
Alene Jesus kan sette et menneske i virkelig frihet – en frihet som varer – den indre åndelige frihet.
I Ordspr 20,9 stilles det et spørsmål: «Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri fra min synd?»
Svaret er å finne i Joh 8,36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»
