Av Ivar Gjerdi
Jesus møtte stadig motstand og avvisning, og det gjorde ham sorgfull. Jerusalem lå ham spesielt på hjerte.
Da han gjør inntog i Jerusalem gir han uttrykk for den sorg han opplever over folkets synd, ulydighet og forkastelse. Ja, han gråter der han ser ut over byen, «Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.» Luk. 19, 41-42.
Jerusalem har drept profetene og steinet Guds budbærere. Likevel er Gud tålmodig. I grenseløs kjærlighet bærer han over med menneskenes synd. De blir ikke forkastet, og til slutt sender han sin Sønn. Det er tider da Gud kommer oss riktig nær. Jesus kaller, roper og ber. Men det hender også at han gråter over det han ser.
Og Jesus står der med utstrakte hender og innbyr. Han kan ikke tvinge seg inn. Det er den enkeltes ansvar å ta imot eller avvise. Synden kan så lett kan slå rot og menneskenes hjerter blir ofte så harde. Men Gud er fortsatt nådig. Og når Gud kaller må hjertet alltid åpnes fra innsiden. «Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet. - Vask meg ren for skyld, og rens meg for min synd.» Salme 51,1.
«Gud er nådig, han vil ikke noen synders dom og død; Han vil hjelp og redning skikke når du er i sjelenød. La deg intet mere smerte, gi du Gud ditt bange hjerte, ta til deg det ord du lærte: Gud vil ingen synders død!
Han har søkt deg sårt og lenge, han har funnet deg, sitt får, Stem nå alle gledens strenger, Jesus hjem med sjelen går. Syng: Velkommen her tilbake! Frykt ei mere, usle, svake, nå skal kjærlighet du smake, han vil lege dine sår!» Landstad.
Det manglet ikke på gudsord, gudshus og fromme former i Jerusalem, men gudsfrykten manglet. Det mangler heller ikke på forkynnelse og kristne tradisjoner hos oss. Men fører det til sann tro og Gudsfrykt? Betyr det mer hva mennesker sier og mener, enn hva Guds ord sier? Sannheten kan være smertefull, men Jesus taler også til oss i kjærlighet og gjennom tårer. En grenseløs kjærlighet!
