Av Asbjørn Kvalbein
En rabbi – en jødisk åndelig leder – ble en gang spurt av en elev om et ord som står i Skriften: «Så legg dere da disse mine ord på hjerte og sinn …» 5Mos 11,18. Hva betyr dette i praksis? Hvorfor blir det sagt at vi skal legge ordene på vårt hjerte? ville eleven vite.
Den kloke, gamle læreren svarte: «Mennesket har ikke kraft til å legge den guddommelige læren direkte inn i hjertet. Alt vi kan gjøre, er å legge den på overflaten av hjertet, slik at når hjertet går i stykker, så faller ordene inn …»
Tro om det ikke er noe riktig i dette? Vi skjønner ikke Guds lov og følgene for livet vårt. Guds Ånd må overbevise om synd. Når et menneske innrømmer at det har krenket Gud med både gjerninger, ord og tanker, da er det som om det blir en brist i hjertet. Det sprekker opp. Da kan det dømmende ordet treffe like inn i samvittigheten.
Heller ikke vil evangeliets lys nå inn til oss før vi ser vår nød. Når hjertet brister, når det sprekker opp, trenger de trøsterike ordene om Jesu nåde og barmhjertighet inn, og vi blir i stand til å ta imot dem.
Elifas sa til Job: «Ta imot lærdom av hans munn og legg deg hans ord på hjertet!» (Job 22,22) Det er ikke sikkert Elifas hadde den rette ydmykheten, slik at ordet fikk virke slik det skulle i ham. Men han gjentok i alle fall formaningen fra Moses: La ordet fra Herren få rik plass i livet ditt! Legg deg det på sinne!
Misjonær Asbjørn Aavik pekte på at ydmykhet på kinesisk er gjengitt med uttrykket «porøs hjertejord». I den jorda som ikke lenger er hard, men bearbeidet av den gode bonden, Far i himmelen, er det vekstmuligheter.
Trygve Bjerkrheim minner om at
Ikkje til sjølvhjulpne sjeler,
Ikkje til stolte sinn,
Men til dei brostne hjarto
Stig verda sin Frelsar inn.
Apostelen Paulus hadde fått åpenbart noe mer og større enn Moses hadde sett. Han ville dele med oss korsets evangelium, visdommen fra Gud. Den kan vi ikke få del i bare ved et teoretisk studium. For «det er en visdom som ikke tilhører denne verden». Den er skjult hos Gud fra evighet av. Men nå er den ikke lenger skjult, men åpenbart. Den er «forut … bestemt til vår herlighet». Guds visdom kommer ovenfra og utenfra. «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.» 1Kor 2,6-9.
Guds visdom ligger på et helt annet plan enn å gjøre kloke valg. Det handler om Guds frelsesplan, om den visdommen som korset er. Gud ofret seg selv i og med sin egen Sønn, for at vi skulle leve evig ved hans forsoning. Denne visdommen er dårskap og dumskap ut fra verdens tankegang.
Men hører vi på Jesu røst, bøyer oss for Bibelens lære, så ser vi at den egentlige visdommen er å ta imot Guds frelse, leve for Kristus og for andre. Korsets visdom er å leve med Jesus i hans død og oppstandelse, og leve i en evig takknemlighet for det han gjorde for oss, og for det han gjør for oss i dag.
Guds evige visdom dukket ikke opp av seg selv i noe hjerte. Derfor må vi be til Herren om at hjertene hos oss selv og andre kommer i den rette, ydmyke tilstanden. Da faller visdommen inn. Da griper vi evangeliet. Da blir mennesker frelst.
