Av Jan Veiby
«Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere» Joh. 13,7.
Jesus vasker disiplenes føtter.
En utrolig demonstrasjon av hans kjærlighet til dem. Han som har guddommelig makt var ikke for stor til å bøye seg ned og utføre en slaves tjeneste. Men det var mer enn de kunne forstå. Bare Peter setter ord på sine tanker: «Herre, vasker du mine føtter?» (v.6).
Med denne handlingen vil Jesus først og fremst vise oss hvor nødvendig hans gjerning er for oss. Ordene «Det jeg gjør..» er først fotvaskingen. Dernest renselsen i v.8. Og i det hele all hans gjerning til vår frelse. Og hvem fatter vel dette? Så stort og ubegripelig! Men sant og virkelig! Først når vi er hjemme i herligheten vil dette virkelig gå opp for oss. La oss takke, love og tilbe Ham som steg så dypt ned, for å løfte oss så høyt opp.
Jesus vasker disiplenes føtter.
I dette ligger det en dypere mening. Jesus vil rense oss fra den urenhet vi påføres under vandringen i denne verden. Så vi kan bevares i et nært og fortrolig samfunn med Ham.
Fotvaskingen tilsvarer Kristi tjeneste i himmelen i dag. Der er han vår forsvarsadvokat og forbeder. «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1 Joh. 2,1-2).
Peter trodde han visste bedre enn Mesteren. Han forstod nok den ytre betydning av selve handlingen, men manglet den dypere innsikt. Men Peters øyne skulle ikke for alltid være lukket. Det rette lys skulle allerede den kommende natt gå opp for ham. Da han gjennom sitt dype fall kom til erkjennelse av den nåde som han så sårt trengte. Og slik er det vel med oss alle. Vi er ofte selvkloke, men vet så lite. Da er det godt å ha en Frelser som vet hva vi behøver. Han gjør alltid det som er til det beste for oss.
«Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere». Her sikter nok Jesus til den lærdom som han gir disiplene etter fotvaskingen (v.12 flg.). Men også til at Peter gjennom en voksende livserfaring skal lære bedre å forstå sitt behov av en daglig renselse.
Herrens underlige veier
Dette er også sant når det gjelder vårt liv og vår vandring her på jorda. Som Guds barn tror vi at Herren har en plan med vårt liv. Vi er gjenstand for hans ledelse og omsorg. Men det er det ikke alltid lett å se eller forstå. Særlig i krisetider, når prøvelser og motganger kommer. Da blir det mange «hvorfor» som reiser seg. Men vi skal også få ta dette fra Herrens hånd. Herren har alltid en bestemt årsak og hensikt med det han gjør. Alle hans gjerninger er nøye overveiet og ordnet med visdom.
«Hvor underlig er du i alt hva du gjør! Hvem kan dine veier forstå?
Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før`, for meg er den beste å gå»
Slik uttrykte den svenske forkynner og forfatter Emil Gustafson det i en sang han skrev i 1886. Da var han bare 24 år gammel, og hardt prøvet med sykdom. Han ble tvunget til å avbryte sine landbruksstudier. Og døde før han fylte 38 år. Slikt er ikke lett å forstå.
Men Herren fikk bruke ham til rik velsignelse. Han var en hellighetsforkynner av Guds nåde. Han forkynte ikke seg selv, men Kristus Jesus som Herre. Til tross for sitt korte liv, har hans budskap nådd langt ut gjennom de sanger og skrifter som han skrev. Ja, helt opp til vår egen tid. Emil Gustafsons forkynnelse var ikke preget av overfladiskhet og lettvinte slagord. Han pløyde dypt, og talte grundig om et liv i nærkontakt med himmelens Gud.
Det ser ut til at de mest prøvede Guds menn og kvinner har vært til størst velsignelse for Guds rike. Og Skriften sier at trengsler hører med til vår (ut)dannelse. «..trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp» (Rom. 5,3-4). «Vi trenger motgang for å heve oss, likesom fuglen og flyet» (Fredrik Wisløff).
«O Herre, du veier i tusentall har, og hvilke du velger for meg,
Får være det samme når blott du meg tar til himmelen sammen med deg»
(Sangboken nr. 403).
