Av Håkon C. Hartvedt
Bildetekst: Semmelweis innførte hygienetiltak på de sykehusene som han hadde ansvaret for. – Maleri av Robert Thom
I disse Coronatidene vasker vi oss betydelig mer enn vi pleier til daglig. Men så blir vi også daglig minnet om viktigheten av det. Og resultatet har ikke uteblitt. For rundt 120 år siden var dette kontroversielt.
I begynnelsen av 1800-tallet var det å vaske hendene fremdeles et svært kontroversielt medisinsk råd. Bakterieflora var et ukjent begrep, og selv leger gikk fra den ene pasienten til den andre uten å vaske seg.
På denne tiden virket den ungarske legen I.P. Semmelweis som assistentlege ved en klinikk for fødselshjelp i Wien. Her var det to avdelinger. En for de rike som ble betjent av leger, og en for de mindre velstående. Denne ble betjent av jordmødre.
Semmelweis la merke til at dødeligheten i hans avdeling, hvor leger og medisinstudenter arbeidet, var mye høyere enn i den andre avdelingen, hvor jordmødre ble utdannet. Han jobbet iherdig for å finne grunnen til dette, men først da en av hans bekjente, rettsmedisineren Jakob Kolletschka døde etter å ha skåret seg med en skalpell, antok Semmelweis at han hadde funnet en løsning. En skulle jo ikke dø av bare å ha skåret seg.
Medisinstudentene på Semmelweis sin avdeling arbeidet daglig med lik av pasienter som var død i barselseng. Med uvaskede hender dersøkte de deretter kvinner og overførte dermed infeksjoner. Årsaken til infeksjonene, bakteriene, var som sagt ukjent på dette tidspunktet. Jordmødrene i den andre avdelingen hadde derimot ingen kontakt med likene og utførte heller ingen vaginale undersøkelser. Men her var dødeligheten betydelig lavere.Det måttevære noe med å gå fra å undersøke lik til å undersøke de fødende kvinner, skjønte Semmelweiss. Her måtte noe prøves og gjøres.
Han beordret derfor studentene å desinfisere hendene med klorkalk etter å ha arbeidet med likene. Og hva ble resultatet? Jo, dette tiltaket alene reduserte dødsraten fra 12,3 % til 2–3 %.
Men da personer fremdeles døde på avdelingen, skjønte Semmelweis at smitten ikke barekom fra lik, men også fra levende personer. Han innskjerpet deretter sine forskrifter til at hendene skulle desinfiseres etter enhverundersøkelse. Dermed klarte han i 1848 å senke dødsraten til 1,3 %, noe som lå under dødsraten på den andre avdelingen.
Og så skulle en tro at alt ble bra? Nei, og dette er tragisk lesning. Stolte kollegaer trodde ikke på det han hadde funnet ut. Trass i at dødsprosenten sank helt udiskutabelt, oppnådde hans arbeide lenge liten anerkjennelse blant andre leger. Hans studenter holdt rensligheten for unødvendig, og leger ville ikke gå med på at de selv forårsaket sykdom. Semmelweisble motarbeidet, ble offer for intrigespill, ble innlagt på sinnsykehus og døde bare to uker etterpå.
Men i 1867 tok den skotske kirurgen Joseph Lister opp igjen Semmelweis sin tanke og innførte hygieniske tiltak i kirurgien, og dødsraten for operasjoner sank helt merkbart. Nå var tiden moden for dette, og etter hvert fikk Semmelweis sitt arbeid den vitenskapelig anerkjennelse han ikke hadde fått i sin livstid.
Hvor mange liv hadde ikke blitt spart om folk ville trodd på ham, og nå under koronaen blir vi minnet hver eneste dag hvor viktig det er å vaske seg. Og nå vil jeg legge til: både fysisk og åndelig.
Vi er alle smittet
Bibelen sier i Romerne 3, 10-19 :
Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. Raske er deres føtter til å utøse blod. Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. Freds vei kjenner de ikke.Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.
Synden er en gift som dreper – og det finnes bare en medisin. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden eller å late som ingenting. Du som ikke har tatt imot Jesus vil dø åndelig og gå fortapt om du ikke får legedom og får dine synder tilgitt. Gjør du ingenting, vildet skje. Men – halleluja det er håp.
Frelse ved troen på Jesus
Leser vi videre i Romerne kapittel 3, står det:
Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
