Den Palestinske frigjørings-organisasjonen ble dannet i 1964. I vedtektene heter det at målet er å utslette staten Israel med terror og krig.
Våren 1967 ble det sendt ut budskap til hele den arabiske verden at jødene skal kastes på sjøen. Libanon og Syria satte sine krigsmateriell mot den nordlige grense mot Israel. Det samme gjorde Jordan og Egypt mot sine grenser. For Israel ble dette en klar krigserklæring og hele befolkningen var i den største livsfare.
Israel måtte gjøre tiltak og sendte sine fly over Middelhavet og inn over Egypt og alle egyptiske fly ble i løpet av få timer ødelagt. Jordanske styrker stod langs hele våpenhvilelinjen fra 1949, og Israel var 15 km bred på det smaleste. Både Tel-Aviv og Hafia var utsatte området med tett bebyggelse. Arabiske kampfly og soldater ville raskt gjøre store skade. Men før araberne stod langt inne i Galilea, var Israelske soldater kommet over Golan og stod få mil fra Damaskus. På tross av at Israel måtte forsvare seg fra tre fronter, - og i tillegg slå ned det arabiske militære,- da kom verdenslederen og FN med våpenhvile.
Krigen varte fra 5.-11.juni. Det er slaget om Jerusalem som er det viktigste. For å ikke ødelegge de hellige steder, ble det kjempet mann mot mann. Krater fra skuddene som falt er ennå synlig ved Løveporten. Til sist står Israelske soldater ved Vestmuren.
7.juni kom den Israelske forsvarsminister, Moshe Dayan, til byen og sier de kjente ordene: «Vi har gjenforent Jerusalem, Israels delte hovedstad. Vi har vendt tilbake til det helligste av våre hellige steder for aldri å forlate det mer.»
Mens jødene har vært spredt blant folk og nasjoner i 2000 år, har de sunget og lovprist både Jerusalem og tempelhøyden. Nå er jødene tilbake til et forrent Jerusalem og står ved muren til templet. Etter vedtak i Knesset ble Israels lov gjeldene for den østlige delen av byen. Fra da av hadde både jøder, arabere og kristne like rettigheter i hele hovedstaden.
«En sang ved festreisene. Av David. Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus. Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! Jerusalem, du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd. Dit drar stammene opp, Herrens stammer, som et vitnesbyrd for Israel, for å prise Herrens navn. Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!» Salme 122.
