Av Thor Stenseth
Korset er kristendommens merke. Det finner man på kirkespir, på gravsteder og i mange nasjoners flagg. Likeså finnes ofte et lysende kors som det samlende symbol på kristne forsamlingshus, frikirkelige som statskirkelige.
På tinghaugen ved Mosterhamn ute ved havet, finner vi også et kors. Her gikk Olav Tryggvason i land, og her hørte han Guds Ord under en messe – den første på norsk grunn. På den frittliggende tinghaugen ble det ved 900-årsfesten 1924 reist et stort minnekors. Og som selve Mosterhamn er et sjeldent vakkert sted, byr tinghaugen et strålende syn av land og hav.
Et annet kjent korsmerke har vi ved Karmsund. Det står også ute ved havkanten.
Men de korsene som her er nevnt, blir av meget beskjedne dimensjoner mot disse som vi nedenfor vil omtale, og som er berømte.
Først nevner vi da det i Montreal. Fra denne byens grunnleggelse fortelles en gammel legende. En dag steg Lawrencefloden over sine bredder og truet den nybygde byen med oversvømmelse. Da bønnfalt man Herren om at vannet måtte synke igjen. Allerede den neste dagen var faren over. Til takk for den guddommelige hjelp i farens stund, reistes et stort trekors på byens fjell, Mount Royal. Dette kors stod lenge, inntil vær og vind hadde ødelagt det. Nå er det erstattet med et veldig jernkors med mange tusen elektriske pærer. Dette kors lyste før krigen hver aften utover byen, og det kunne ses av alle sjøfarende, langt ute på floden.
Det mest kjente er vel det som man finner i Rio. Der er et fjell som kalles Corcovado. Oppe på toppen av dette har byens myndigheter for ikke så mange år siden, reist en kolossal Kristus-figur med utstrakte armer. På avstand ser statuen ut som et stort kors. Det kan ses av alle som løfter blikket opp mot fjellets topp både fra land og hav.
Disse kors minner oss om det kors som ble reist på Golgata en gang, hvor Jesus døde for alle mennesker, også for deg som leser dette. I sin død møtte han vårt største behov – forlikelse med Gud, seieren over djevelen og døden. Får dette kors lyse for deg? Løfter du dine øyne mot det?
En ung kvinne som lå syk og døende, så bare hen mot korset. Hun hadde alltid vært beskjeden og stillfarende, og hadde levd i troen på Guds Sønn. Straks før hun åndet ut, reiste hun seg og sa henført: «Alt fullbrakt for meg!» De omkringstående fikk inntrykk av at hun så noe herlig. Hva var det hun så? Hun så Kristi kors og alt som ble vunnet for henne på dette kors: Fred med Gud, renselse fra all synd og alt som hører til frelse. Hun så hva som ventet henne på den andre siden, idet hun stod med foten på tidens terskel – ferdig til å gå inntil sitt himmelske hjem. Se hen til korset!
