Av Kurt Urhaug
Gud har lagt sitt vitnesbyrd ned i alt det han har skapt. Våren kommer med mange fine og viktige sannheter. Det er påminnelser om Guds kraft. Liljer og tulipaner, løvetann og andre blomstrer har overvintret i den svarte jorden. Det har sett så livløst og dødt ut, men så kommer våren med varme og lys. Ut av jorden eller asfalten kommer løvetannen, frisk, gul og grønn med et strålende smil!
Våren er tegnet på oppstandelsen. Det første kornbandet som kommer ut fra jorden og strekker seg mot himmelen blir omtalt for «Førstegrøden.» «Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus.» 2.Mos 23,19. Dette var et tegn og et forbilde på Jesu oppstandelse. «Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.» 1.Kor 15,20.
Jesus er det troverdige vitne, og blir kalt for «den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden.» Åp 1,5.
Det er mange som ikke tenker på at det er en oppstandelse. «Så kom det noen saddukeere til ham, de som nekter at det er en oppstandelse.» Luk 20,27. Om vi tenker på det, eller nekter for at det er en oppstandelse, så er realitetene de samme. Når våren kommer ser vi tegnet og underet. Gjennom hele vinteren har tulipanene lagt i den kalde jorden og mye snø, men varmen og lyset. Plutselig står blomstrene der som en ny skapning, fargerikt og i ulike former! Hvem hadde trodd det??
På samme måten er det med menneske. «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.» 1.Kor 15,42.
Hver dag blir vi minnet om døden. Vi ser kirkegården, hører om ulykker og sykdom. Gjennom nyheter blir møtt med realiteten om livet og døden. Spørsmålet er av eldre dato, men likevel aktuelle: «Men når en mann dør, så ligger han der. Når et menneske oppgir ånden, hvor er han da? Når en mann dør, lever han da opp igjen?» Job 14,10.
Livet vårt er som et såkorn. Det blir sådd et naturlig legeme, og det oppstår en åndelig legeme. For livet, døden og evigheten er det avgjørende hvem du tilhører. Bibelen forteller: «Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.» 1.Kor 15,23.
Tilhører du Kristus?
Bibelen sier også noe om de døde i Kristus skal først oppstå (1.Tess 4,16). Det kommer til å bli en oppstandelse på kirkegårdene rundt når Guds basun lyder og med overrengels røst kaller de troende hjem. Døden har ingen makt eller rett på dem som er døde i Kristus. Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» Joh 11,25.
Så er våren her med sitt stille og viktige påminnelse om oppstandelsen! Løvetannen «pryder» hele hagen og bryter opp asfalten, mens den stiller spørsmålet: Hvilken oppstandelse har du? «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse.» Åp. 20,6. Her har døden ingen makt, brodden er borte og syndens lønn er betalt.
«Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det utganger fra døden.» Sal 68,21.
Det er ingen andre enn Herren Jesus, Livets Høvding, som kan gi det slike garantier. Det levende håpet blir ikke til skamme!
«Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.» Sal 121,8.
Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!
