Av Jan Veiby
«Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5 Mos. 6,5)
Livet med Gud er langt mer enn teori. Kunnskap om Gud er både godt og nødvendig. Men det alene er ikke nok til frelse. Kunnskap må føre til kjennskap. Og kjennskap til erfaring. Da blir det et liv som bærer frukt i hverdagen. Et sant, rikt og givende Gudsliv.
Vi må stå i et personlig forhold til den levende Gud. Annenhånds tro eller kjennskap duger ikke. Vi må kunne si med Paulus: «For jeg vet hvem jeg tror på..» (2 Tim. 1,12).
Kristenliv er Kristusliv. Kristus for meg og Kristus i meg. Det første handler om alt det som Kristus har gjort til min frelse og salighet – utenom og uavhengig av meg. Det andre er den personlige erfaring av frelsen.
Guds kjærlighet er på en særlig måte åpenbart i den Herre Jesus. Da Gud sendte sin Sønn til verden, kom den til syne som aldri før. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh. 3,16). Denne kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd som Han har gitt oss (Rom. 5,5). Da elsker vi, fordi han elsket oss først (1 Joh. 4,19).
Guds kjærlighet til oss, skaper gjenkjærlighet i våre hjerter. Slik at vi kan elske Gud og hverandre. Gudsdyrkelsen må springe ut fra et hjerte som elsker Gud. Og denne kjærlighet må være helhjertet. Dvs. ekte, sann og inderlig. Med hele vårt liv stilles vi til rådighet og disposisjon for Herren. Han som har forløst oss fra synd, dom og fortapelse. Når kjærligheten blir drivkraften i vårt liv, så blir tjenesten ingen byrde, men en glede. For vi tjener ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst.
Og her kommer formaningene inn. Oppfordring og oppmuntring til å gjøre Guds gode vilje. Til å praktisere det kristne liv i hverdagen. Vi skal lyde og tro. Ta vare på Guds ord og gjemme det i våre hjerter. «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte» (5 Mos. 6,6). «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg» (Sal. 119,11). Som en har sagt: Her er den beste ting (ditt ord), gjemt på den beste plass (i mitt hjerte), i den beste hensikt (for at jeg ikke skal synde mot deg).
Tar vi vare på Guds ord, vil Guds ord ta vare på oss. Guds ord er en maktfaktor som vi alltid kan regne med. Det er mektig til å frelse og bevare. Det bringer lys på himmelveien, og gir kraft i tjenesten for Herren. «Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler» (Jak. 1,21). Da omsettes troen i det daglige liv. Det får konsekvenser for hele vår vandring i denne verden.
Gud vil velsigne oss, og gjøre oss til en velsignelse. Både hjemme og ute. I familieliv og samfunnsliv. Lykken til dette beror på vårt forhold til Gud og hans ord.
«Kvardagskristen vil eg vera. Syn for segn det krev Guds ord.
Samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord.
Som den djupe fjord kan greia spegla himlen høg og blå,
Skal ein kvardagskristen spreia festglans kring det kvardagsgrå»
(Mathias Orheim, Sangboken nr. 529)
