I år er det 100 år siden et svært viktig vedtak i Sanremo.
Edmund Allenby ble forfremmet til major i 1897. 1899 reiste han videre til Sør-Afrika for å kjempe i den annen boerkrig. I Swaziland møter Allenby misjonæren og evangelisten Malla Moe fra Hafslo i Sogn. Det ble et lengre opphold ved Malla Moe sin misjonsstasjon, og det ble middagsbesøk og bibelundervising. Mor til Allenby skrev senere brev til Malla Moe og takket for måten hun hadde tatt imot sønnen hans da han var i Sør-Afrika. Allenby fikk ikke bare smake de norske matretter, men også å bli styrket og undervist i sin kristne tro.
Noe senere ble Allenby sendt til Egypt og Palestina. Det ble på kjente steder da han 17.desember stod på Oljeberget, øst for Jerusalem, og skulle frigjøre byen fra tyrkisk okkupasjon. Det var naturlig å bøye sine kne i bønn, slik hans Frelser selv hadde gjort på samme sted. Jerusalem ble frigjort ved bønn, og dannet grunnlaget for møte i den italienske byen, Sanremo 19.-26.april 1920. De allierte stormaktene som var samlet var Storbritania, Frankrike, Italia og Japan, samt USA som observatør.
Her ble mandatområder for Midtøsten fordelt, og engelskmennene fikk mandatområder for Palestina og Mesopotamia. Mandatet fra Sanremo-møtet var et nasjonalt hjemland som selvstendig jødisk stat. Landet skulle samsvare med det opprinnelige Israel, slik kartet viste (bilde). Hele Palestina (navnet på området) skulle være staten for jødene, slik utenriksministeren og statsministeren i Storbritania hadde vedtatt.
Bakgrunnen er utenriksminister Arthur Balfour sin erklæring 2.nov 1917: «Hans majestets regjering ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalthjem for det jødiske folket, og vil gjøre sitt ytterste for å lette oppnåelse av dette målet.» Den 24. april ble Palestinamandatet gitt til Storbritannia, og målet var opprettelsen av et hjemland for det jødiske folk. Mandatområdet bestod av hele dagens Israel samt dagens Jordan. Begrunnelsen er den historiske tilknytting jødene har til hele området. Bibelen omtaler det for Jødeland (Luk 1,5).
Den historiske begrunnelse samsvarer med den bibelske. Herren sa til Abraham: «For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det. » 1.Mos 13,15 og 17.
Det er i konflikt med Sanremo-vedtaket at mandatområdet senere er blitt delt opp, og smålig det staten Israel har i dag.
Herren selv har tanker om dette og vil ta det opp: «Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.» Joel 3,7.
