Av Stig Andreasson
Debatten om de apokryfiske bøkenes verdi og forhold til det Gamla Testamentets kanoniske bøker er ikke avsluttet til tross for at den har vart i femten århundrer. Meningene er fortsatt delte.
Både fra evangeliske bokforlag og bibelselskaper kommer i dag både uklare og forbausende uttalelser.
I den Bibel 2000 som ble utgitt av det svenske frikirkelige bokforlaget Libris finnes Apokryfene med. I en såkalt ”bibelguide” som Libris legger inn i sin bibelutgave leser vi følgende: ”Noen bibler inneholder noen flere bøker enn andre. Det er de apokryfiske eller deuterokanoniske bøkene. Det er ikke lett å vite hvilke bøker som egentlig skal tilhøre Bibelen. Spørsmålet har vært diskutert i mange hundre år.” Vedrørende Apokryfene sier den samme ”bibelguide”: ”De ble ansett som riktige, men ikke like viktige som de øvrige.”
Slik har neppe noen bibeltro teologer ytret seg tidligere. Og flere spørsmål oppstår uunngåelig. Er det rett og riktig å be før de døde og samle inn penger til sonoffer for deres synder? Dette omtales jo i Apokryfene som en from og gudfryktig tanke.
Videre oppstår spørsmål om alle historiske fortellinger i Apokryfene virkelig er troverdige. Ingen påstår at de alle skulle være åpenbart feilaktige. Men hva skal vi tenke om det apokryfiske tillegget til Daniels bok? Der står det at Daniel ble kastet i løvehulen fordi han hadde drept en drage, som folket i Babylon tilba. Det klarte han ved å gjøre en kake av tjære, talg og hår og kaste den i gapet på dragen, som da sprakk og døde momentant. I den svenske utgaven fra år 2000 ble ”drage” forandret til ”slange” i teksten. Om dette har skjedd for å gjøre denne beretningen mer historisk troverdig vet jeg ikke. I samme apokryfiske bok leser vi også at engelen Gabriel grep profeten Habakukk i hårluggen hans og i susende fart førte ham fra Judea til Babylon for å gi Daniel mat der han satt i løvehulen. Er det en troverdig fortelling?
Vi bør også legge merke til at flere bibelutgaver i Norden omtaler de apokryfiske bøkene både som de deuterokanoniske bøkene eller Gamle Tstamentets apokryfer. Dette fører til en enorm begrepsforvirring. Det høres ut som om det er likegyldig hvilken benevning man bruker. Men ”apokryfisk” og ”kanonisk” er to begreper som utelukker hverandre. En og samme ting kan ikke samtidig være både hvit og sort. Det er den katolske kirke som betrakter disse bøken som kanoniske. De ble bare satt inn litt senere enn de andre bøkene i det Gamle Testamente, mener katolske teologer. Men som evangeliske kristne burde vi vel kunne henvise til den samme gammeltestamentlige skriftsamling som Jesus selv henviste til. Der fantes ingen apokryfer med.
Det er høyst usannsynlig at alle kirker som bærer det kristne navnet en dag skulle bli helt enige i spørsmålet om apokryfene. Den katolske kirke som godtar dem som kanoniske, har i ettertid deklarert at den beslutningen var og er ufeilbar. Den ble nemlig tatt av en kirke som har et ufeilbart læreembete med en ufeilbar pave som høyeste autoritet. Hvis pavekirken en dag skulle skifte mening om de omstridte apokryfiske bøkenes guddommelige inspirasjon, da må kirken også gi avkall på sin egen selverklærte ufeilbarhet. Men den dagen ville hele det katolske systemet falle sammen som et korthus.
Stig Andreasson døde 11.mars etter kort tids sykdom. Artiklene om Bibelen og de apokryfiske bøkene hadde vi samtale om i januar i år. Vi fullfører hans artikkelserie, og er svært takknemlig for alle stykker han har beriket leserne av Bladet Evangelisten gjennom mange år. Vi lyser fred over Stig Andreasson sitt gode minne! Red.
