Av Sigmund Måge
Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. Johs. 17, 15.
Teksten vår er hentet fra det vi kaller «Jesu yppersteprestlige bønn». Jesus ber til sin Far og hans hovedtema er forbønn for de troende. I vers 12. sier han: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn – for at Skriften skulle bli oppfylt.
Da jeg ble omvendt og frelst våren 1958, fikk jeg tro mine synders forlatelse. Dette var stort – ja ,nesten ubegripelig. Tenk Gud hadde tilgitt meg alt det gale jeg hadde gjort til denne dag. Det var nåde over nåde. Og nå var det opp til meg å holde meg stødig på den smale vei, slik at jeg kunne nå himmelen til sist. Slik tenkte jeg – og jeg tror mange andre har tenkt det samme.
Men etter som jeg ble litt bedre kjent i Skriften, så oppdaget jeg at det er noe som kommer inn under Guds bevarende nåde. Det var ikke slik at Gud bare møtte meg den ene gange, og sa som så: Nå har jeg frelst deg - nå er det opp til deg å skikke deg så bra at du når målet.
Gud visste så vel at jeg ikke kunne bevare meg selv. Derfor tok han selv ansvaret for bevarelsen.
Jesus sier i Johs. 12, 27-30: Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.Jeg og Faderen er ett.Her ligger sikkerheten for vår frelse. Vi er på en måte beskyttet ved å være i både Jesus og Faderens hender. Se for deg hvordan en verdifull gjenstand blir beskyttet av både høyre og venstre hånd.
Første del av den aronittiske velsignelse lyder slik: Herren velsigne deg og bevare deg! 4. Mos. 6,24. Guds bevarelse var sentral i den gamle pakt, og den er like aktuell i vår tid.
Avslutningen av Romerbrevet kap. 8. lyder slik: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Guds bevarelse har å gjøre med at Faderen holder oss i hånden. I Hebreerbrevet 13. vers 5c leser vi: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. I dette verset er det tale om forholdet til penger. Men det gjelder også alle andre ting – og ikke minst vårt evige ve og vel.
Men, vil noen si: Hvor ligger vårt ansvar?
Det er mye vi skal gjøre. Vi skal tjene Gud med de nådegaver og den utrustning vi har fått. Men noe av det viktigste vi må gjøre er å ta til oss åndelig næring.
Den fysiske lov sier oss at vi må ha mat for å leve. Slik er det også på det åndelige plan. Da Elias satt motløs ute i ørkenen, fikk han høre Guds stemme gjennom en engel:Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. 1. Kong. 19, 7b.Uten føde kan vi bli liggende etter på veien. Dette gjaldt fysisk for Elias. Men det samme prinsipp gjelder også åndelig. Vår åndelige næring er primært å finne i Skriften – Guds hellige ord. Guds ord kan tilegnes gjennom egen lesning eller ved forkynnelse – også gjennom evangelisk sang. Det åndelige fellesskap er også av største viktighet.
Her er Jeremias sitt vitnesbyrd: Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. Jer. 15,16a. Samme tanke finner vi i Salme 119, 103: Hvor dine order søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn.
Bibelen inneholder mange formaninger. Dette gjelder ikke minst det praktiske trosliv og tjenesten i Guds rike.Strid troens gode strid! 1. Tim. 6,12a. Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren. 1.Kor. 15,58.
Vi siterte første del av den aronittiske velsignelse om «bevarelse». Her er hva Herren sier gjennom Paulus: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. Fil. 4, 7.
