Av Ivar Gjerdi
«Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: «Kom nå og sett deg til bords?» Nei, han vil si: «Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.» Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: «Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.» Luk. 17,7-10.
Disse bibelversene er knyttet til vingårdssøndagen i kirkeåret, og står under avsnittet «tro og tjeneste». Å tjene Jesus og hverandre er det sentrale for en kristen. Gud har kalt oss til å forvalte det vi har fått, i den verden vi lever i. Gud kaller også oss til tjeneste, og Guds uforskyldte nåde vil alltid måtte være grunnlaget og forutsetningen.
Å tjene Gud er ikke noe vi gjør for å oppnå noe. Vi er tjenere for Gud, og dermed står vi selvsagt til tjeneste.
En mann har en slave, og en slave måtte ofte gjøre alt arbeid både ute og inne. Han hadde ikke krav på lønn, for han var sin herres eiendom. Hans privilegium var å være slave for sin herre, og det uten muligheter til å opparbeide seg noen rettigheter eller det vi kaller arbeids – og lønnsavtale. De hadde ikke krav på lønn. Det de tok i mot fra sin herres hånd var utelukkende av nåde. De var unyttige tjenere, eller som det før het: Uverdige tjenere.
Tjenesten av nåde
En Kristi tjener må ikke tenke at man har krav på belønning eller takk fra Herren. Vi bør heller ikle oss den unyttige tjeners beskjedne grunninnstilling. Jeg gjør bare min plikt og rett som Herrens ringe tjener. For alt er av nåde. Tanken på lønn og fortjeneste er like fremmed som for slaven den gang. Når vi får gjøre en tjeneste for Herren, så kan vi ikke annet enn å regne oss som uverdige eller unyttige tjenere.
Vingården brukes som et bilde på Guds rike. Det kan være bilde både på tilhørigheten til dette rike, og tjenesten som må følge som en naturlig konsekvens, ved at vi forkynner evangeliet om frelse og driver misjonsvirksomhet.
Forut for vår tekst svarer Jesus på disiplenes bønn om større tro. Et viktig spørsmål, og mange er opptatt av det. Jeg har registrert at det finnes noen som er veldig opptatt av troens størrelse og styrke som betingelse for å få del i Åndens kraft og gaver. Det kan lett bli feil fokus. Gud ønsker selvfølgelig at vi skal ha en sterk og tillitsfull tro.
Jesus holder klart fram at Gud selv er troens innhold og styrke. For alt makter vi i Ham som gjør oss sterke.
Gud er ingen slavedriver, men han er Herre, og har gitt oss oppdraget
Tro er å eie en dyp visshet om å være uverdige tjenere, som ikke er opptatt av fortjeneste og lønn, men som bare gjør det vi er skyldige å gjøre. Vi er uverdige, men Jesus er verd vår tro, vår kjærlighet og vår uforbeholdne tjeneste.
