Av Edvard Foss
Høsten 2000 var en flokk på ca. 40 personer fra Lyngdal på tur til Israel. For min del første gang. Siden har det blitt flere turen. Alltid like spennende og lærerikt.
På denne min første tur, besøkte vi som så mange andre «pilgrimer» Cæsarea Fillippi. Stedet hvor Jordanelven har sitt utspring, og hvor Peter avla sin klare bekjennelse om Jesus: «Du er Messias den levende Guds sønn». Der oppe fikk jeg for første gang se et lite dyr, jeg bare hadde lest om. Fjellgrevlingen. Et lite brungrått dyr på størrelsen med en norsk hare. Det satt flere av dem oppe i fjellsiden og kikket nysgjerrig på oss lyngdøler.
Fjellgrevlingen er et av de mange dyr som er omtalt i Bibelen. Den prises salig på grunn av sitt bosted. Hør bare: «Fjellgrevlingene er ikke noe kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i klippen» Ord.sp. 30,26. Den omtales også i 3. Mos. 11 som et urent dyr som ikke skulle spises. Det som er skrevet om dette lille dyret er til lærdom for oss (Rom. 15,4). Det handler om hvor den har sin bolig, - i klippen.
Fjellgrevlingen har et tilfluktsted i klippen.
Noen av oss lyngdøler ble noe ivrige og høyrøstet, da vi så dem der nord ved Cæsarea Fillippi, og pekte opp mot dem. Dette gjorde at fjellgrevlingene ble skremt og gjemte seg mellom klippene. Vi mennesker som er urene innfor Gud på grunn av vår synd, har også et tilfluktssted. Det er hos Ham Bibelen kaller vår klippe, - Kristus. David sier det slik: «Herren er en tilflukt for sitt folk» (Joel 3,21). Til Ham kan vi komme med vår synder. Mange mennesker kjenner på redsel med tanken på å møte Gud, den rettferdige dommer. Kjenner du på denne uro, må du legge merke til hva David skriver et annet sted: «Ingen av dem som tar sin tilflukt til Ham dømmes skyldig» (Salme 34,23). Ved å ta tilflukt til Jesus, møter du ikke Gud som dommer, men som frelser. Du møter ham som sendte sin sønn til jord for å gjøre opp for all din syndeskyld, og som sier i sitt ord; «Jeg tilgir gjerne».
I klippen er fjellgrevlingene trygg.
Det var nok derfor de gjemte seg for oss fra Lyngdal denne høstdagen for over 20 år siden. Av dette kan vi lære følgende: Et Guds barn har sin trygghet i Jesus. Ikke i sin kristendom, sitt bønne og andaktsliv, helliggjørelse eller fromhet, dette som så fort forandres, men i Jesus. I Ham alene. Når ikke vår kristendom holder da holder Kristus. Jesus vitnet selv om denne trygghet. «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Han som har sendt meg, har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh.5,24). Kan det sies klarere om den trygghet vi har ved troen på Jesus? Her er ingen muligens, noe usikkert, men derimot sikker bekreftelse. Det samme gir Sigvart Engeset uttrykk for i en av sine sanger:
Å, kor trygg eg er,
eg har Jesus.
Heim til Gud eg fer,
takk skje Jesus.
Eg er veik og arm,
han er sterk og varm.
Å, kor trygg eg er».
Fjellgrevlingen har sitt hvilested i klippen.
Jeg har sett dem også andre ganger jeg har vært i Israel. De har ligget avslappet og rolig og hvilt seg i solen. Da har tanken kommet; slik er det å være en kristen. Vi kan hvile i klippen. I Jesu frelsesverk. I 5 Mos. 32,4 står det følgende: «Klippen, fullkomment er hans verk». Legg merke til det står han, et personlig pronomen og ikke den. Det er et vitnesbyrd om Jesus og hans frelsesverk. Han har fullført det fullkomment. Hva vil det si? Jo dette: Det er ikke nødvendig å legge noe til. Det er helt unødvendig. Både for å bli og være en kristen. Den som det vil gjøre, er for sent ute. Alt er allerede gjort. Jesus har gjort det for oss, og Guds ord slår det fast som fakta: «Av nåde er dere frelst, ved tro, det er ikke deres eget verk» (Efes. 2,8).
Vi kan trygt tro ordet fra «faktaboken», og hvile i trygg forvisning om at det Jesus har gjort holder i livet og i møte med Gud. Han hviler selv der, tilfreds med Jesu frelsesverk. Han utrykte det med egne ord langfredag gjennom Jesus: «Det er fullført». Hvil deg der du også med alle feil, all utilstrekkelighet og alle nederlag. Golgata skjuler det alt!
«Led meg hen til frelsens klippe,
På meg selv jeg stoler ei!
I den kløften vil jeg hvile.
Det er sikker ly for meg».
