Av Jan Veiby
«Herre, når jeg tretter med deg, har du alltid rett! Likevel må jeg gå i rette med deg: Hvorfor går det de ugudelige vel? Hvorfor har alle de troløse ingen sorger?» Jer. 12,1.
Jeremias var en sann Guds profet. Han forkynte det Gud la på hans hjerte. Men det kostet å bære fram budskapet fra Herren. Han opplevde forfølgelse og motstand. Både fra folket og sine nærmeste. Det siste smertet nok aller mest.
Motgangen førte ham inn i dyp anfektelse. De mange «hvorfor» gnagde i hans sinn.
Hvorfor har de ugudelige fremgang, mens de gudfryktige må lide? Hvorfor griper ikke Gud inn og stanser uretten?
Det er det ondes problem som plager Jeremias. Slik det var for mange av Bibelens hellige. Både Job (Job 21,7), Asaf (Sal. 73,3), Salomo (Pred. 8,14), Habakuk (Hab. 1,13) og Malakias (Mal. 3,15) kjempet med de samme spørsmålene. Og likeså for mange av Guds barn gjennom tidene. Vi forstår ikke alltid Guds handlemåte. Dessuten ser vi som regel bare det ytre, og ikke hva som skjuler seg i menneskets indre liv.
Likevel kan vi være helt sikre på at det Gud gjør alltid er rett. Han handler etter sin vise og kjærlighetsfulle plan.
Jeremias bringer i hvert fall sitt problem fram for Herren. Det er det beste vi kan gjøre. Det er veien til hvile og fred.
Vi får ikke alltid svar på våre spørsmål. Livets gåter løses ikke alltid for oss her på jorden.
Men i evighetens lys blir alt klarere. I Guds lys ser vi lys (Sal. 36,10). Der ser vi at Gud har grepet inn i historiens gang, og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Kristus åpnet den stengte himmelport med sitt dyrebare blod.
«Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn, dogge mitt øye og væte mitt kinn.
Gjøre min sollyse dag om til natt, her under korset forandres det bratt.
Her under korset kneler jeg ned, her under korset finner jeg fred.
Hva som enn møter meg, hva som enn skjer, her under korset jeg frykter ei mer»
(Hjalmar Hansen, sangboken nr. 323)
Gjennom lidelser og prøvelser blir vi formet og dannet til et ærens kar for Gud. Det er også en del av Guds oppdragelse med vårt liv. Men Herren vet hva vi tåler. Han behandler oss enkeltvis.
«Når Gud fører sine utvalgte fremover, fører han dem alltid før eller siden inn i det uforklarlige. Og ve` den som kommer med forklaringer der hvor Gud ikke gir noen forklaring. Det dypeste i tilværelsen er uforklarlig. Og den som kjenner Gud er tilfreds med intet å vite, men å leve ved tro». (Poul Madsen).
Den danske biskop og salmedikteren H. A. Brorson setter ord på dette i sin kjente julesalme «I denne søte juletid» (Nr. 638 i Sangboken). I vers 5 heter det:
«og blandes enn min frydesang med gråt og dype sukke,
Så skal dog korsets hårde tvang meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt, se da blir frydens harpe stemt
Så den kan bedre klinge, og korset selv, når Jesus vil,
Må også hjelpe til en lovsang ham å bringe».
Kjære prøvede sjel: Du er i Herrens trygge hender. Hvil deg i ham. Han er med alle dager. «Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg» (Jes. 43,2).
