av Per Sverre Bårdsen
Johannes sitter som gammel mann i Efesos og skriver sitt evangelium. Man antar at Johannes skrev evangeliet rundt år 95 e. Kr., samtidig som han skrev brevene.
På denne tiden var de synoptiske evangeliene kjent. Om vi kort skal peke på forskjellen mellom synoptikerne og Johannes, kan vi si at Matteus, Markus og Lukas er opptatt av hva Jesus sa og gjorde, mens Johannes har fokus på hvem Jesus var.
Vi ser det allerede i åpningsordene: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (Gresk: EN ARKJE EN HO LOGOS, KAI HO LOGOSEN PROS TON THEON, KAI THEOS EN HO LOGOS)
Det interessante med dette verset, er at Johannes kaller Jesus for LOGOS. Hvorfor gjør han det?
For å forstå dette, går vi tilbake noen århundrer, til årene 540-480 f.Kr. Da levde i Efesus en mann som senere er blitt kalt vitenskapens opphavsmann. Hans navn er Heraklit. Han skrev et verk som han kalte “Om naturen”. Heraklit undret seg på hvorfor ting var som de var. Var alt tilfeldig, eller var det en lovmessighet bak alt sammen. Det måtte være et eller annet som stod bak alt det skapte. Heraklit brukte ordet LOGOS for å sette navn på dette ukjente – «the reason why».
Jeg regner med at Heraklits tanker var kjent da Johannes skrev sitt evangelium. Det er som Johannes vil si: Ja, det er en årsak bak alt det skapte, det fins et LOGOS som filosofene ikke klarte å identifisere, og dette LOGOS er Jesus Kristus. Derfor fortsetter han i vers 3: Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
Og dette er NT’s lære ellers også om Jesus: For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og til ham.
Så det første Johannes sier om Jesus, er at han er skaperen.
Så legger vi merke til at Johannes disponerer evangeliet med 7-tallet som ledetråd. Dette for å vise Jesu guddom. Han nevner 7 personlige vitner: Døperen Johannes, Natanael, Peter, Marta, Tomas, apostelen Johannes og Jesus selv. Så finner vi 7 under nevnt i evangeliet: Vann ble til vin i Kana, helbredelse av sønnen til en kongelig embetsmann, helbredelse av mannen ved Betesta, brødunderet da han mettet 5000, han gikk på vannet, gav synet til en blindfødt og oppvekkelsen av Lasarus.
Videre 7 utsagn som Jesus sa om seg selv: Jeg er livets brød, jeg er verdens lys, jeg er oppstandelsen og livet, jeg er døren, jeg er den gode hyrde, jeg er veien, sannheten og livet, jeg er vintreet.
Da Gud åpenbarte sitt navn for Moses (2.Mos. 3,14) sa Gud: Jeg er den jeg er. Septuaginta (gresk oversettelse av GT) oversetter slik: EGO EIMI HO ON. Det er dette EGO EIMI Jesus sier om seg selv i de 7 utsagnene.
Johannes bruker disse 3 ganger 7 for å fortelle hvem Jesus er. Og om vi bare ser på begynnelse av evangeliet, sier Johannes 4 avgjørende saker om Jesus: Han er fra evighet, han var ansikt til ansikt med Gud, han var Gud og han ble menneske.
Jesaja profeterte (40,3): Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud. Markus viser at denne profetien gjelder døperen Johannes som var forløper for Jesus. I Jesaja-verset brukes både tetragrammet JHVH og ELOHIM om han som det skulle ryddes vei for. Jesus er denne personen.
