En troende mann var minnet av Gud om å gå til en fattig familie med litt mat og noen kroner. Han var dessverre ikke av dem som er lydhør og som «løper Herrens ærender med glede». Ved hjelp av en del tilsynelatende fornuftige unnskyldninger var han ulydig og ikke gikk. Men Gud påminnet ham igjen og igjen. Endelig gikk han!

Da han kom frem frem og banket på døren, kom en liten gutt og lukket opp. Da han så kurven med matvarer som mannen hadde med seg,- spurte han: «Er det du som kommer fra Jesus med mat til oss?» «Ja,» - sa mannen, «det er nok det.»

«Men det var svært så sen du er! Du må nok passe deg at du ikke mister plassen din», svarte gutten.

Dette gav mannen noe å tenke på!

Hva var det gutten mente? Jo, han hadde hørt på når mor bad til Jesus om å sende noen med mat og hjelp. Da så denne mannen kom, tok gutten ham for å være ærendsgutt hos Jesus. Men når han så hvor sendrektig han var med å utføre arbeidet, fryktet han for at Jesus kunne komme å si ham opp!

Det var barnslig tenkt, men det rommer ikke desto mindre en dyp alvorlig sannhet. Og her er det mange troende som på grunn av ulydighet og sendrektighet har «mistet plassen sin» som Kristi tjenere.

A. Bjerkreim, Evangelisten August 1935.

Bibelord: 

«Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette. Og spør i Judas' hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber!» Apg 9,11.