Av Edvard Foss
I bokhyllen hjemme har jeg et lite tisiders lyseblått hefte i A-5 format. Et hefte jeg fikk for mange år siden, og som jeg da leste med stor glede. Opp gjennom årene har jeg lest det på nytt flere ganger. Alltid med like stor glede.
Det har så godt et budskap og flott en tittel: «Tenk, å være Guds barn». Det er gleden og undringen ved å være barn av Gud som kommer til uttrykk. Tenk at jeg arme synder skal få tilhøre Jesus, og være barn av Gud.
Hvordan blir man Guds barn er det noen som spør. Svaret er enkelt. Man fødes til det. Som man blir født inn i denne verden som barn av sine foreldre, slik blir man også født inn i Guds rike ved et inngrep fra Gud. Å bli født på ny er å ta imot Jesus. «Alle de som tok imot Ham, gav han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn….. de er født av Gud»(Joh 1.12 – 13). Vi er Guds barn fordi den evige hellige Gud i sin nåde har gjort oss til sine barn ved troen på Jesus Kristus. Han har født oss på ny, vi som var døde ved våre synder og overtredelser. Tenk det, vi som fortjener dom og straff på grunn av vår synd, får ha barnerett hos Gud ufortjent for Jesu skyld.
«Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi får kalles Guds barn. Og det er vi» (1 Joh.3,1). Vi er ikke bare barn «på liksom». Noe vi kalles uten å være det. Nei, vi er det «på ordentlig». Vi er født til det. Av Gud.
Forfatteren av nevnte hefte skrive følgende:» Det varte en tid som kristen før jeg forstod hva det vil si å være Guds barn. Jeg tenkte meg det slik at når jeg syndet ble forbindelsen med Gud og meg klippet over. Men så bekjente jeg å bad om tilgivelse for Jesu skyld, og da ble forbindelsen i orden igjen. Jeg ble på en måte en kristen på nytt hver dag. Men så oppdaget jeg det bibelen sier om barnekåret. Jeg er jo Guds barn».
Barnekår, hva betyr det. Blant annet dette. Vi har fått en ny stilling innfor den levende Gud. Vi er barn. Og om vi synder og sårer vår samvittighet, så er vi likefult Guds barn. Og når vi kommer til Gud og ber om tilgivelse, så gjør vi dette som barn, ikke for å bli Guds barn på nytt. Den som er frelst er Guds barn.
Til barnekåret hører jo syndenes forlatelse, slik Paulus skriver til de kristne i Efesos: «I Ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom». Guds barn eier syndenes forlatelse for Jesu skyld. Han er gjeldfri overfor Gud. Hele hans syndegjeld ble overført på Jesus «konto», og oppgjort da Jesus led døden på korset. Og ved den nye fødsel skjedde dette: «Gud gjorde dere levende med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser» (Kol.2,13). Tenk det, alt hva vi har «trått over» av Guds bud og forordninger er tilgitt. Av Gud selv. Vi fikk del i det, da vil ble født på ny og barn av Gud. Sangeren sier det slik: «Alt er jo tilgitt og glemt mitt barn, alt er jo tilgitt og glemt».
«Jammen» er det noen som sier. De kommer med innvendinger: «Jeg kjenner på lyst til synd i mitt indre. Føler meg så uren og uverdig til å være Guds barn. Jeg blir vist aldri bedre. Er jeg nå egentlig et Guds barn». Ja, slik kan man oppleve det og spørre noen hver. Men hva sier så Guds ord om dette. Det er det avgjørende. «Deres liv er skjult med Kristus i Gud»leser vi. Et Guds barn er plassert i Jesus med alle sider i sitt liv. Også det skitne og urne. Men dette ser ikke Gud. Det er tilgitt og glemt. Han ser bare Jesus, og sine barn plassert i Jesus. Og det han ser er fullkomment. Kristus er vårt liv for Gud. Det er han som gjelder innfor Gud, ikke vi og vårt. Så er vi Guds barn på tross av det vi er, men på grunn av det vi er i Kristus.
«Guds barn eg er! Med undring eg enno det seier. Guds barn eg er! Min Gud er det sanning eg seier? Ja Gud du då sjølv så det seier»
Tenk å være Guds barn!
