Av Kurt Urhaug
Hver høst har noe spesielt profetisk over seg. Det er noen merkedager på Guds kalender som ikke har fått sin oppfyllelse. Om våren er det blant annet påske og pinse. De er knyttet til Israels historie og har fått sin nytestamentlige oppfyllelse. Det har ikke høstens merkedager.
Denne høsten markerer Israel basunhøytiden, soningsdagen og løvhyttefesten. Dette står omtalt i 3 Mos. 23. Dette er Herrens høytider og hver enkelt høytid har et profetisk og evangelisk innhold.
Basunhøytiden
«Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst.» 3Mos 23,24. Ved påsken har vi Guds lam. Ved pinse har vi Guds Ånd, og til basunhøytiden har vi Guds basun.
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.»1Tess 4,16-17.
Sammen med en overengels røst vil en dag Guds basun lyde, og Herren henter hjem Guds menighet. Det blir en hellig samling og de som samles er alle de som tilhører Kristus. «Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.» 1.Kor 15,23. Det er basunhøytiden som er den neste begivenhet på Guds profetiske kalender. Det er bortrykkelsen av Guds menighet. Vi vet ikke dag eller time, men vi vet rekkefølgen av det profetiske ordet. Når Israel feirer basunhøytiden, er dette til påminnelse.
Soningsdagen
Vi merker oss at Israelsfolket er tilbake til fedrene sitt land, og de feirer denne høsten soningsdagen. Dagen er den mest alvorlige og hele nasjonen står stille med faste og bønn. Det gjelder folket sitt forhold til Herren! Det er denne dagen det kastes lodd om to geitebukker. «Aron skal kaste lodd om de to geitebukkene, ett lodd for Herren og ett lodd for den (bukken) som skal sendes bort.» 3.Mos 16,8. Handlingen skjedde i templet. Den ene bukken ble lagt på alteret til soning for folkets synder. Den andre ble sendt bort i ørkenen. Synden er tatt bort.
Det er ikke så enkelt for Israel i dag å gjøre dette. De har ikke templet, presten eller andre gjenstander i Jerusalem for å gjøre denne handling. Det er Israels store ønske om et nytt tempel i Jerusalem. Herren sier: «Men Herren deres Gud vil utvelge et sted blant alle deres stammer for å la sitt navn bo der. Dit skal dere søke, og dit skal du komme.» 5.Mos 12,5. Dette er Jerusalem.
Det aller meste til bruk i templet er samlet i tempelinstituttet i Jerusalem. Hele handlingen på Soningsdagen har et evangelisk innhold. Soningen er ikke noe som skal gjøres på nytt, eller at synden skal bli tatt bort. Dette er noe som er gjort. Alt det presten skulle gjøre i templet denne dagen, har Jesus gjort. «Da Kristus kom som yppersteprest...» Hebr 9,11. «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» Heb 9,12. Soningsdagen har med Israels nasjonale frelse. De ser at det er gjort, ferdig og at det er Gud selv som har gjort det. «Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.» Rom 11,26. Hele Israels historie er forbilder på Guds frelse.
Jesus Messias er både konge og prest. Han er av Juda ætt og utførte den levittiske prestetjeneste. Bibelen omtaler Han som både løva og lammet. «Ja, han skal bygge Herrens tempel. Han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge.» Sak 6,13.
Løvhyttefest
Israels nasjonale omvendelse vil gi ringvirkninger i hele kosmos. Det jødiske folket vet hvem som er deres konge, og de skal se opp til ham og aldri rødme av skam (Salme 34,6). «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Luk 1,32. Løvhyttefesten er en stor fest og setter Jerusalem på kartet som jordens navle. Byen vil bli en lovsang på jorden. Nasjonene reiser opp til Jerusalem for å tilbe og ha samtaler med Kongen (Jes. 2). Nasjonene feirer løvhyttefesten sammen med Israel for å minnes Herren som har ført og ledet sitt folk, - ikke bare 40 år i ørkenen, men gjennom hele historien. «Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten.» Sak 14,16.
Ingen kan sette Guds profetiske kalender ut av spill. «For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.» Dan 11,36. Gud er trofast!
Aktuelle bibelord
«Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster. Dette er Herrens høytider, de hellige sammenkomster, som dere skal lyse ut til deres fastsatte tider.» 3.Mos 23,2 og 4.
«Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt.» Sal 2,7.
«For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.» Dan 11,36.
«For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»Rom 5,6.
«Da Skriften forutså...»Gal 3,8.
