Av Sigmund Måge
Gjennom fire artikler vil vi se på noen av Herrens troner som vi finner omtalt i Bibelen.
Vi tror og bekjenner at Gud Fader – himmelen og jordens skaper - sitter på sin trone. Jesaja gjorde følgende erfaring: I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Jes. 6,1. David sier i Salme 11, 4: Herren er i sitt hellige tempel. I himmelen har Herren sin trone. Hans øyne skuer ut, hans blikk prøver menneskenes barn. Dette siste forteller at han samtidig både ser oss og er nær oss. Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. Salme 145, 18. Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd, Salme 34,19. Gud er allesteds nærværende.
Nådens trone
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid. Heb. 4,12.
Jesus fullførte frelsesverket. Han sonet vår synd og betalte vår gjeld. Han for ned til dødsriket. Han sto opp i triumf tredje dagen. Han viste seg for disiplene og mange andre flere ganger i løpet av førti dager. Så leser vi i Mark. 16,19: Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
Er Jesus passiv der han nå sitter ved Guds høyre hånd? Nei, nei! Vi leser Heb. 8, 1-2a: Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en som gjør prestetjeneste ved helligdommen...
En konsekvens av dette er hva vi leser i Heb. 7,25: Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. Mange av oss har hatt og har fortsatt trofaste forbedere. Men ikke alle har det. Men om du skulle være blant dem som ikke vet av en eneste en som ber for deg, så fortvil ikke. Der er en ved Nådens trone, som ber for deg. Ikke bare av og til, men alltid! Slik er Jesus vår talsmann ved Nådens trone. Dette er en objektiv sannhet som gjelder alle Guds barn.
Tre fram!
I hovedteksten vår blir vi oppfordret til å tre fram for Nådens trone– altså henvende oss til Herren. Hva er det første vi blir oppfordret til å be om? Jo! Miskunn! Det største av alt i vårt forhold til Herren er nettopp dette at vi kan få miskunn. Det trenger vi! Vi er i utgangspunktet fortapte syndere. Jesaja utbryter: Ve meg! Jeg er fortapt.... (kapt. 6,5a) Første skritt på frelsens vei er å erkjenne dette. Veien videre er å gå til Herren å få syndene tilgitt av nåde for Jesu skyld. Derfor heter det: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave Ef. 2,8.
Dernest blir vi oppfordret til å be om nåde til hjelp i rette tid.
Her er ingen begrensninger. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Fil. 4,6. Paulus var en bønnens mann. Noe av det første vi leser om Paulus etter hans møte med Jesus utenfor Damaskus er dette: For se, han ber! Ap.gj. 9, 11c. Men selv Paulus fikk ikke alltid det han ba om. Da han ba om å bli kvitt «tornen i kjødet», fikk han dette til svar: Min nåde er nok for deg...2. Kor. 12, 9a.
Mange har forsøkt å finne ut hva det var som plaget Paulus, men det spørsmålet forblir ubesvart. Hvor vis Herren vår Gud er. Når vi ikke får det slik vi ønsker eller ber om, så kan vi ta til oss det svar Paulus fikk: Min nåde er nok for deg!
Mang en evighetsvandrer har stått spørrende overfor Guds handlemåte. Da er det godt å minnes hva Jesus sa til Peter. Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden. Johs. 13,7. I en familie som var sterkt prøvet med både sykdom og død, sa faren: Gud må ha store fremtidsplaner med oss, siden han holder oss på slik en dyr skole.
Men under alle forhold har vi adgang til nådens trone – så lenge det heter nådens tid. Og der sitter vår forbeder og hjelper. Peter kunne anbefale sine venner dette. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.1. Pet. 5,7.
