Av Jan Veiby
«Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela» Sal. 46,12.
Historien om patriarken Jakob finner vi i 1 Mos. 25-50. Gud hadde utvalgt Jakob til å være bærer av Gudsåpenbaringen etter sin far Isak. Det var han som skulle arve førstefødselsretten. Men Jakob kunne ikke vente på Gud. Ledet av sin mor, tok de saken i sine egne hender. I stedet for å søke hjelp og råd hos Gud, prøvde de å ordne opp selv. For å få dette til måtte han ty til løgn og svik. Han bedro sin gamle far, og løy både i ord og handling. Han brukte til og med Guds navn for å dekke over sin løgn (1 Mos. 27,18-20). Navnet Jakob betyr «å holde i hælen» eller «overlister, bedrager» (1 Mos. 25,26; 27,36). Men Gud hadde en plan med hans liv. Jakob skulle bli til en Israel.
Hans handlemåte førte til at han måtte flykte hjemmefra. Han ble borte i over 20 år før han endelig våget å komme hjem. Vandringen tilbake ble et oppgjør med både Laban og Esau. Og ikke minst med den levende Gud. Ved Jabboks vadested kjempet han med Herren (1 Mos. 32,22-32). Og der seiret Jakob. Han kom til sannhets erkjennelse. Fikk et nytt navn. En ny dag opprant i hans liv. Jakob seiret ved å tape! Det er ved å overgi seg til Herren at vi seirer. Rent fysisk skjedde det ved at Gud slo Jakobs hofteskål av ledd. Slik at han resten av sitt liv haltet. Men fra da av ble Jakob avhengig av Herren. Det er Guds gode vilje med hver enkelt av oss. Ha oss på den plass hvor vi bare regner med Ham og ikke lenger med oss selv. «Det er bedre å gå haltende på Guds veier, enn å løpe av sted på friske ben på andre veier» (Oddvar Nilsen).
Paulus fikk en torn i kjødet for å holde ham i ydmyk avhengighet av Herren. «Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i svakhet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk!» (2 Kor. 12,9-10).
I Jakobs liv ser vi et menneskets virkelige og sanne karakter. Det er også på mange måter et bilde av ditt og mitt liv. Men fremfor alt ser vi Guds trofasthet og uforskyldte nåde.
Jakobs Gud er kjærlighet
«Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du vist oss din kjærlighet? - Var ikke Esau bror til Jakob, sier Herren. Likevel har jeg elsket Jakob, ..» (Mal. 1,2).
Det er Guds natur å elske. Han elsker oss ikke på grunn av noe elskverdig hos oss, men på tross av vår synd og svikt. Gud elsker oss for Jesu skyld. «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom. 5,8). Gud elsker oss slik som vi er. Guds kjærlighet var over Jakob selv når han gikk krokveier og led nederlag. Vi kan nok bedrøve hans hjerte og gjøre ham sorg. Men hans kjærlighet opphører aldri. Hans kjærlighet vil omskape våre hjerter, og gjøre oss gode og kjærlighetsfulle. Slik ville Gud gjøre Jakob og hans folk til noe stort.
Jakobs Gud er utvelgelsens Gud
«Og da de ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt – for at Guds råd etter hans utvelgelse skulle stå fast, ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller – da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg»(Rom. 9,11-13)
Jakob var utvalgt og bestemt til sin gjerning- før han ble født. Her gjelder det ikke utvelgelse til frelse, men til en bestemt oppgave i frelseshistorien. Esau var den første etter naturen. Men Gud satte Esau til side og valgte Jakob til å bli stamfar til Jesus Kristus. Jakob fortjente det ikke. Men slik ville Gud åpenbare sin frie vilje og uforskyldte godhet.
Når det står «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg», betyr det ikke et personlig hat. For Gud elsker alle mennesker. Her dreier det seg om at Gud setter Esaus slekt til side og utvelger Jakobs folk (dvs. Israel) til å være en kanal for sine velsignelser. Og Gud står selvsagt helt fritt til det.
Jakobs Gud er nådens Gud
«Han fant ham i et øde land, i villmarken, blant hyl fra villdyr i ørkenen. Han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øyesten» (5. Mos. 32,10).
Gud søkte Jakob og fant ham. Det går nok an å rømme hjemmefra, men ikke fra Gud. Gud innhentet Jakob og viste ham nåde. Og forvandlet hans liv. For å gjøre ham til det han hadde tenkt. Jakob ble formet og dannet til et kar som Gud kunne bruke. Jakobs liv er et sterkt vitnebyrd om Herrens rike nåde og trofasthet. Jakobs Gud er også din og min Gud. Han skal ha takken og æren for at det ikke er ute med oss.
