Av Sigmund Måge
Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blant liljene . Høys. 2,16.
Da Jesus holdt bibeltime for Emmaus-vandrerne, slik vi leser det i Lukas 24, står det: Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som var skrevet om ham. Vers 27.
I og med at Jesus var innom alle Skriftene, må han også ha nevnt Salomos Høysang. Ser vi etter finner vi ikke Herrens navn nevnt her i det hele tatt. Hvordan er dette å forstå?
Salomos Høysang er for det første en vakker beskrivelse av ren og sann kjærlighet mellom mann og kvinne. Men dypest sett er dette et vakkert forbilde på Kristus og menigheten. Når Jesus overfor Emmaus-vandrerne refererte til alle Skriftene, og fortalte om det som var skrevet om Messias – altså ham selv – så må han ha referert til akkurat dette at her finner vi et forbilde på Kristus og Menigheten.
....Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den.Ef. 5, 25b.
Når vi blir frelst så tennes en kjærlighet til Jesus. Det er helt naturlig. Tenk at Jesus var villig å dø for en synder som meg. Det faktum at Jesus gjorde dette, er i grunnen helt ubegripelig. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom. 5,8. I den grad vi elsker Jesus igjen, har det sin årsak i det Johannes skriver: Vi elsker fordi han elsket oss først. 1.Johs. 4,19
Bruden i Høysangen sier høylydt: ...ham som min sjel elsker.. 3,2.
Når vi leser Høysangen, så ser vi at der er tre stadier i brudens forhold til brudgommen.
- Min elskede er min, og jeg er hans....kapt. 2, 16a. Når en nyomvendt vitner, vil vedkommende gjerne si: Jeg har funnet Jesus, nå er han min frelser. Dette er så riktig, så riktig! Kanskje vedkommende har lett blant «verdens sprukne brønner» ,og så viste det seg at svaret var Jesus Kristus - verdens frelser. Men dette at jeg fant Jesus er bare delvis sant. Den fulle sannhet er at det var han som fant meg. I liknelsen om den bortkomne sauen i Luk. 15, står det: ..han går av sted og leter etter den som er kommet bort, til han finner den. Altså er det først og fremst Gud som har funnet meg. Men la oss gjenta det – det er ikke noe feil å si: Jeg har funnet Jesus. Det er det største og viktigste som kan hende en sjel på denne jord.
- Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene. Kapt. 6,3.Peter avslutter sitt forfatterskap i Det nye testamente med disse ord: Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. 2.Pet. 3,18 a. Dette forteller oss at det er naturlig å utvikle seg som kristen – lære Kristus bedre å kjenne dag for dag eller år for år. Bruden i Høysangen har tydelig vokst i sitt kjennskap til brudgommen. Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min... Det er som om hun sier: Ikke bare er min elskede min, men tenk hvor stort, jeg tilhørerham. Det er stor nåde å komme til denne erkjennelse. Jeg har jo trolovet dere med èn mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. 2.Kor.11,2b.
Som uomvendte tilhørte vi både de ene og det andre. Noe kunne være direkte syndig, men slett ikke alt.
Nå er det endret. Nå tilhører vi Jesus Kristus. Vi er hans eiendom og han vil beskytte oss og bevare oss.
Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Heb. 13,5c
- Jeg hører min elskede til, og til meg står hans hu. Kapt. 7, 10.Vi har jo så lett for å tenke at vi er til bry for Kristus, og dette med rette sett fra vårt ståsted. Men hva leser vi videre om hyrden som fant den bortkomne sauen? Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.Luk. 15,5. Og som han elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. Johs. 13,1b.
Bruden i Høysangen forsto det vi har vansker for å skjønne. Jesus gleder seg over oss hans barn.. Det er fordi vår stilling er i Ham selv. Vi er og skal være...til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den Elskede. Ef, 1,6. Jo, Jesus elsket menigheten, og gav seg selv for den. Som et frelst menneske betyr jeg meget for Jesus min frelser. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren..Heb. 12,2. Du og jeg er lønnen for den smerte han led på Golgata kors.
