Av Albert Lunde
«Kom og gi dere til Herren ved en evig pakt, som ikke blir glemt! Fortapte får var mitt folk. Deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort. Fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.»Jer 50,5-6.
Det er ofte godt å få beholde disse enkle innbydelsesord: Kom! – Kommer!
Det er godt for dem som er kommet å minnes: Vi er innbudt!
Det er godt å kunne innby andre, særlig for de som går søkende og lengter etter fred.
Han ropte den gang ved Jeremias: I dag – kom og gi dere til Herren! Hvem er det som her innbys? Vers 4: De sørgende av Israels og Judas barn – «de går og gråter, og Herren sin Gud skal de søke.»
De hadde vært glade, men tapt Guds samfunn. Nå stod de igjen med navnet – det virkelige var borte. Gud selv hadde de ikke lenger samfunn med.
Her nevnes tre ting som årsak for den stilling de var kommet i:
- V.7: Fordi de hadde syndet mot Herren, rettferdighets bolig og mot sine fedres håp, Herren. Synd skiller alltid fra Gud. Deres synder gjør skilsmisse mellom dere og deres Gud (Jes 59,2).
- V.6: Deres hyrder hadde ført dem vill. Israel hadde latt seg lede av andre, som ledet bort – bort fra Herren. Det var mange den gang, og det er mange og meget også enda som leder bort fra Herren.
- V.6: De glemte sitt hvilested. Det som nå preget deres stilling var uro - fra fjell til haug gikk de – ikke glade og fornøyde, men bedrøvet, gråtende over sin ulykke. Fortapte får var mitt folk (v.6), det er forvillede og hjelpeløse.
Disse er det som her innbys: Kom og gi dere til Herren!
La oss nå merke oss hva innbydelsen gjelder: Gi dere til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes. Jeg anbefaler innbydelsen og vil gjerne si et godt ord om den, som Abrahams tjener gjorde om sin Herre. Han sa: Min Herre er såre rik! Herren er underlig kjærlig mot syndere. Han tilgir synd.
Til synderinnen sa han: «Dine synder er deg forlatt.» Luk 7,48.
Herren er tålmodig, langmodig og rik på miskunnhet. Han er også mektig til å frelse.
Gi dere til ham – med en evig pakt. Det må vel menes å overgi seg helt og for alltid til ham, som har gitt seg selv for oss. Og derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de kalte skal få den evige arv som var lovet, etter at en død har funnet sted til forløsning (Heb 9,15).
Arven som er lovet, er evig liv – ved tro. Gi deg til Jesus. Han glemmer ikke sitt løfte. Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes.
Hva tid skal du komme og slutte deg til ham? Kom i de unge år! Kom mens kallet lyder! Kom mens Faderen enda drar til Sønnen. I vers 8 står: Flykt ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, gå som bukker foran hjorden!
Det haster. Fly, ja, fly for ditt liv.
Men når man er kommet ut, trenger man et hvilested. Det glemte Israel.
Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.»Matt 11,28.
Glem ikke hvilestedet i Ordet! Den som har adlydt dette Kom! – fra Herren og sluttet seg til ham, skal en gang få høre et annet Kom! Det er til det evige hvilested, til hjemmet hist oppe. Der er ingen sørgende og gråtende. Nei, der er bare glede, fred og hvile for evig.
Derfor, kom og gi deg til Herren!
