Av Jostein Ulstein

Jeg var noen og tyve år gammel da broren min og jeg skulle hjelpe en i familien med å kløyve ved. Med nesten ny øks så gikk det som varm kniv i smør.

Haugen vokste og lyset ble dårligere. Kreftene minket også uten at jeg merket det så godt. Da en kubbe som var skjevt kappet ikke ville stå skikkelig, så skjedde det som ikke skulle skje. Øye- hånd koordinasjonen feilet og øksa kløyvde venstre tommel gjennom ledd, sener og nerver.

Jeg tenkte ikke på det da, men ordene i Fork. 10,9  gikk i oppfyllelse: "Den som hogger ved, kan komme i fare ved det."

Det ble mye styr. Jeg ble flydd i helikopter til Trondheim og på veien dit måtte vi nødlande også. Det ble også flere operasjoner. Jeg skammet meg jo for å ha vært så uforsiktig og påført samfunnet kostnader på flere hundre tusen kroner. De måtte ta nerve fra leggen og sett inn i fingeren. Den virker sånn passe, men godt nok.

Noen år senere så falt et brev ut av en bok. Brevet var skrevet samme år som ulykken med øksa, men tidligere på året. Det var et brev fra en som betydde mye for meg og som hjalp meg i sjelesorg en periode. Det var bibelskolelærer Henrik Røykenes. Det gjorde inntrykk å lese det igjen, for nå så jeg det enda klarere. Han skrev om det samme som han talte så flott om, 1. Kor. 12, 26: "Når et lem lider, da lider alle lemmene med". Ja, slik bør det være mellom de kroppslige lemmene, men desto mer de åndelige.

At øksa skal være skarp er et bibelsk råd. Vi leser litt lenger nede i Fork. 10,10"Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke desto mer kraft. Men visdom er en fordel som gir resultat".

Er øsksa uskarp så må en bruke mer tid og krefter for å oppnå samme resultat. Faren er at en ikke får utført det som er ønskelig fordi kreftene tar slutt. Dette kan brukes som bilde på livet vårt.

Bruker vi kreftene på alt mulig så spres kraften, og det kan bli lite resultat. Nå vet jeg av egen erfaring at sykdom kan ta fra oss kraften gjennom hele livet og en har lite å bidra med. Arbeidsevnen tas fra oss og vi kjenner oss unyttige. Da må vi be Herren om hjelp til å kvesse øksa, be om kraft til å innrette det lille vi har mot et mål. Derfor så kan bare det å skrive noen ord eller si noen ord med Jesus som kjerneinnhold være nyttig.

Så kan vi be om at det vi vil må falle sammen med det Han vil. Da blir målet skarpt og godt og kraften utnyttes til fulle.