Fra lørdag kveld den 1.juni til søndag kveld feires Jerusalem-dagen til minne om gjenforeningen av byen under seksdagerskrigen i 1967. Dagen blir feiret med flere statsseremonier, parader gjennom Jerusalems gater. Det er fest og stor høytid. Det er også minnemarkeringer over soldater som døde i kampen om Jerusalem. Det er ikke noen nasjon som har betalt en så høy pris for sitt land, som jødene.
I mai 1948 ble staten Israel på nytt opprettet. Til sine arabiske naboer rettet Israel en hånd til fred, men ble møtt med våpen og krig. Jordan gikk inn i Israel og okkuperte Øst- Jerusalem og Gamlebyen. Under Jordans okkupasjon ble Gamlebyens synagoger revet ned og mange av de jødiske gravstedet på Oljeberget ble gravsteinene brukt til veier og offentlige toaletter. Området rundt Vestmuren ble gjort om til en søppelhaug. Det var ingen ting som tydet på at araberne ville gjøre Jerusalem til en hovedsted i en ny arabisk stat. Under seksdagers krigen ønsket ikke Israel å angripe Jerusalem.
Men Jordan begynte og blande seg inn i konflikten med å skyte på Israelske hjem. Israel måtte forsvare sine innbyggere, og ilden fra arabisk side ble besvart. Dette endret status for Jerusalem, og den 7 juni 1967 (28 Iyar 5727) stod Israelske soldater ved Vestmuren og Gamlebyen. Samme dag stod forsvarsministeren Moshe Dayan frem og sa at denne dagen frigjorde Israels forsvarsstyrker Jerusalem. Vi har forent Jerusalem, Israels delte hovedstad. Vi har kommet tilbake til den helligste av våre hellige plasser, for å aldri skilles fra den igjen.
Israel, jødene, Jerusalem og templet har alltid vært noe som hører sammen. Dette er historien og det er fremtiden. Noen forteller at jødene okkuperer deler av Jerusalem eller ikke har noen tilhørighet. Status er at Israels Gud har reguleringsplanen for Jerusalem og vil iverksatte sine planer. Ingen ting tyder på at Jesus Messias vil komme tilbake til Oljeberget og en Palestinsk stat, men han kommer til sitt eget folk.
Det er jødenes Konge som kommer. Israels Gud er tydelig på at dette er Hans by. «For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det.»Sal 132,13.
Det har vært tidligere andre grupper som blander seg inn og gjør krav på Jerusalem, men det ble sagt dem: «Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem.»Neh 2,20.
Vi gratulerer Israel med Jerusalem og har forventinger til Herrens komme!
