Av Johnn R Hardang

Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. Gal 6,2    For hver skal bære sin egen bør Gal 6,5

DET KRISTNE FRIHETSBREVET

Galaterbrevet i Bibelen er kalt Det kristne frihetsbrevet.

Og det med rette. Få steder i Bibelen lyder budskapet om frihet så tydelig og klart som nettopp her: Jesus er den store frigjøreren. Den som tar imot hans store frelse blir satt virkelig fri. Og hemmeligheten til den nye friheten ligger i den geniale koblingen mellom det å være satt fri fra og det å være bundet fast til.

 - Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5,1

- For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. Gal 5,13

Å bli satt fri av Jesus betyr at syndens, dødens og djevelens makt er brutt. Men det betyr også at du fra nå av er bundet fast til Gud og hans gode ord, og skal akte de andre høyere enn deg selv.

Det er denne siste tonen som møter oss i de bibelordene vi siterte fra begynnelsen: Bær hverandres byrder! Jeg synes det er helt fantastisk at denne tonen lyder så sterkt og klart i den kristne frihetssangen!

En selvmotsigelse
Jeg vet ikke hva du tenker når du leser disse to setningene i sammenheng:

- Bære hverandres byrder.

- Hver skal bære sin egen bør.

Kanskje tenker du: Dette høres ut som en selvmotsigelse! Vi skal bære hverandres byrder. Og samtidig skal vi bære børene selv. Hvordan kan det gå an? Slik tenkte også jeg. Helt til noen lærte meg å lese det slik det egentlig står.

Jeg tenkte: Her ser jeg en som sliter. Han bærer tungt og er i ferd med å segne under byrden. Jeg vil gå bort og bære sekken i stedet for han.

Men det er ikke slik dette skal leses. Hvem av oss kan bære byrder i stedet for den som virkelig sliter? Kan du gråte andres tårer? Kan du sørge andres sorg? Kan du savne andres savn? Slik at den som har det tøft kan få slippe det. Nei, det er det ingen som kan.

Men det er heller ikke dette vi skal. Alle mennesker har ansvar for sitt eget liv. Dette er en del av menneskets adel: Vi er selv hovedansvarlig for vår egen reise, våre egne prioriteringer, våre gleder og våre sorger.

Ingen kan bære i stedet for. Men alle kan bære sammen med. Og det er noe annet. Det er å glede seg med de glade og gråte med de gråtende. Og er èn iferd med å segne under byrden, skal jeg gå inn under byrden og bære den sammen med han. I alle fall noen skritt. Og ikke som en plikt, men av et villig hjerte. Og som noe jeg virkelig har lyst til.

Kristi lov
Vi møter et ganske sjeldent uttrykk her i Gal 6: Kristi lov! Bibelen snakker ofte både om Mose lov og Kristi evangelium, men bare sjelden om Kristi lov. Det er faktisk bare i Gal 6,2 vi møter dette uttrykket.

Hva betyr Kristi lov? Det er ikke snakk om lov og bud, krav og pålegg. Ordet lovbetyr her: Lovmessighet. Livslov. En grunnlov i menneskelivet.

Kristi lov betyr: Det var slik Jesus levde! Det var slik han oppførte seg. Møtte han et menneske som strevde, gikk han inn under byrden og bar den sammen med han. Aldri i stedet for. Tenk på kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Eller på Peter da han hadde fornektet og falt.

Det er dette du og jeg er kalt til: Å bære byrder sammen med! Ikke i stedet for. Å gjøre for hverandre det Jesus ville ha gjort.

Barnabas
La meg til slutt få gi deg en liten utfordring: Det finnes èn person i Bibelen som bedre enn de fleste maktet å leve dette ut i sin hverdag: Josef fra Kypros. Eller Barnabas, som disiplene kalte han. Navnet betyr: Oppmuntringens sønn. Trøstens sønn. Eller Hjelpesønnen.

Let fram disse fem kapitlene i Bibelen din, og les alt du her finner om Barnabas: Apgj 4, 9, 11, 13 og 15. Legg merke til hvordan Barnabas alltid og på alle måter var en oppmuntring for andre.

Ser du hva han gjorde? Han gjorde det Jesus ville ha gjort! Mottoet var: Bær hverandres byrder!

Kanskje er dette noe du og jeg også burde tenke litt på?