Av Jan Veiby
«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,» Hebr. 12,1.
Kristenlivet sammenlignes her med et løp og en kamp. Disse uttrykk er hentet fra datidens greske idrettsleker. Bl.a. veddeløp og brytekamper.
Den kristnes liv er som et løp. Lik den greske idrettsmann som løper på banen for å vinne seiersprisen.
Et løp har en start og et mål. Vårt liv som Guds barn begynte med Jesus og ender hos Jesus. Det begynte den dagen vi sa ja til Ham og tok imot Ham i vårt hjerte. Fra da av ble det et nytt liv og en ny vandring. Vi satte kurs mot himmelen. Og vår dypeste lengsel er at dette løp må være til Guds ære. «Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd. Når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium» (Ap.gj. 20,24).
Veien og vandringen mot målet kan være prøvsom, tung og vanskelig. Troens vei er kampens og lidelsens vei. For uten kamp blir det ingen seier. Og uten seier, ingen krone. Nettopp derfor gjelder det at vi løper på troens arena «med blikket festet på Jesus».
Se på Jesus!
En idrettsutøver har alltid målet for øye. Og så gjelder det å legge av alt som tynger, og enhver hindring som vil hemme og forsinke oss i løpet. Som hindringer nevnes to ting:
- Alt som tynger. Byrder av forskjellig slag. Det kan være sorger og bekymringer. Tvil og anfektelse. Ting som i seg selv ikke er syndige, men likevel unødvendige. Som gjør oss utmattet og kraftløse – åndelig sett. Som vil kvele lysten og lengselen etter å følge Jesus. Derfor må vi legge det til side.
- Synden som henger så fast ved oss. Det er selve hovedhindringen. Synden sammenlignes med en løs kledning som lett vikler seg om bena til den som løper, og dermed hindrer ham. Slik vil synden skape vanskeligheter under vandringen. Synden henger så fast ved oss pga. den falne natur – som fremdeles bor i oss. Kjødet har så lett for å blande seg inn i vandringen og forhindrer og forstyrrer vårt løp mot himmelen. Å avlegge alt dette makter vi ikke i egen kraft.
Hjelpen i å løpe rett finner vi i å akte på «skyen av vitner omkring oss». Det peker tilbake til kap. 11. Det er trosvitnene som omgir oss i Skriften. De vitner om troens betydning. De holdt ut til tross for stor motstand og kamp. La oss lære av dem.
Men fremfor alt ligger hovedinspirasjonen og kilden til utholdenhet og styrke i å «ha blikket festet på Jesus».
Se på Ham i hans lidelse. Hvordan han led, stred og kjempet. Han holdt ut. Han så frem til den glede som ventet ham.
Se på ham i hans opphøyelse. Nå sitter han på høyre side av Guds trone. Har inntatt hedersplassen ved Faderens høyre hånd. Det er viktig å holde rett fokus. «Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse» (Hebr. 12,3).
La oss løpe med utholdenhet, og «jage mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus» (Fil. 3,14).
Så vi kan si med Paulus: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen» (2 Tim. 4,7).
