Av Knut Jensen
Profeten Obadja er lite påaktet i våre dager, og hans budskap dekker kun en side i Det Gamle Testamente, men det er ikke mindre viktig av den grunn. Obadja skrev trolig sin bok like etter Jerusalems fall i 586 f.Kr. da babylonerne angrep og inntok land og folk med hjelp fra omkringliggende folkeslag.(1.1-9).
Profetordets betydning.
"Kristi Ånd er den profetiske kilde til all nåde og kunnskap.” (1.Pet.1,10-12).
Det profetiske ord har ikke først og fremst til hensikt og tilfredstille nysgjerrigheten, men vekke hjerte og samvittighet. Ordet viser vei til å få en oversikt over fortiden, hjelper oss til å forstå nåtiden og gir framtiden mening perspektiv og håp! Det gjelder derfor å ikke forsømme det profetiske ord, da det styrker troen på en allmektig Gud. (Luk.24,25-27). “For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskets vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.” 2.Pet.1,21.
Profetenes rolle.
“Det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender seg fra overtredelse i Jakob, sier Herren”. Jes.59,20.
Det kunne som kjent ta lang tid fra profetiene ble gitt til de gikk i sin endelige oppfyllelse. En kan sammenligne mange profetiske utsagn med fjelltopper langt borte i horisonten i et forklarelsens lys, mens dalene (el.historien) imellom hørte ikke den tiden til da det ble profetert. (Amos 9,11-15)! Profetene var ensomme tinder i åndens verden, og ble ofte ansett som pessimister og mørkemenn, som fiender av fedrelandet, og mange gikk en hard skjebne i møte. (Matt.23,30-35. Hebr.11,35-38).
De forkynte om tingenes tilstand slik de var, men ble samtidig til velsignelse for dem som trodde på deres budskap. (Luk.2,25-38.Ap.gj.15,13-18)!
Den siste tid.
“Men på Sions berg skal det være en flokk som har sluppet unna. Det skal være hellig, og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i besittelse.“ Obadja1,17. (Mika 4,1-3).
Stolthet og dyrkelse av egen kraft førte Israel flere ganger ut av sitt land. Det var Guds straffedom som kom over dem. “Men for deres skyld skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhaug, og tempelberget til skogkledde åser.” Mika 3,12.
Den siste utdrivelsen var i år 70 e.Kr, men Obadja forteller at av Israels hus skal det alltid være en rest tilbake! De skal igjen føres tilbake til sitt land i påvente av at Messias skal komme og regjere, og de skal da utvide sine områder til alle kanter. (Obadja 1,18-21)!
De skal søke Herrens barmhjertighet og nåde over sine liv, når trengselstiden først skal komme over dem! “Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: "Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudeligheten fra Jakob!” Rom.11,26.
Også folkene står under dom.
Sammen med andre profeter forkynner Obadja om kriger og ødeleggelser, rovgriskhet og blodsutgytelser. Det vil vare helt fram til Jesus kommer tilbake, (Dan.2,44. Matt.kap.24-25. Luk.21,24-36).
Jesus er klar i sin tale om det Jerusalem og folkeslagene går i møte i endens tid før han kommer tilbake. Israel er det store tegn i tiden etter at de har vendt tilbake til sitt land, og begynt å bygge det opp igjen. (Mika 3,5-12. Jer.26,18. Dan.9.25-27. Sak.12. Matt.24,15). Sammen med sult, krig og rykter om krig, jordskjelv og et stort frafall fra den sanne tro der den sunne lære vil bli foraktet! (Luk.21,5-11).
De som ikke vil ta imot Jesu ord vil heller ha en undervisning som passer til deres følelser og tanker. De søker den forkynnelse som tilsvarer deres kjødelige lyster. (2.Tim.4,2-5). Sannhetens ord når ikke fram til dem, og de vender seg til en forkynnelse som ikke duger!
Guds ord sier imidlertid: “I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.” 1.Joh.4,10-21!).
Amen.
