Av Sigmund Måge
Etter sabbaten ,da det lysnet mot første dagi uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. (Matt. 28,1.)
Alle evangeliene beskriver første påskedag morgen. De skriver spesifikk at kvinnene kom til graven akkurat idet natten gikk over til dag.
Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. Mark. 16, 2. - Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. Luk. 24, 1a - Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørktJoh. 20, 1a.
Israel ligger såpass langt mot syd at overgangen fra natt til dag er meget kort. Gud har inspirert evangelistene til å gi hver sin formulering når de beskriver overgangen fra natt til dag denne helt spesielle søndagen.
Som en lang natt
Jesu venner hadde hatt tre lange dager og netter siden Jesus ble lagt i graven. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det egentlig hadde vært som en lang natt alle disse tre dagene. Vi har ikke noe nedtegnet om disse dagene annet enn: Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud. Luk. 23, 56b.
Alle Jesu venner sørget. Tenk at deres Herre og Mester – Jesus Messias var død. Det var ennå på en måte skjult for dem hvorfor Jesus måtte dø. Jesus hadde jo sagt til dem flere ganger at han skulle dø, men også at han skulle stå opp igjen etter tre dager.
Igjen ser vi Guds visdom i funksjon. Hadde de til fulle forstått at Jesus skulle stå opp etter tre dager, så hadde de reagert på en helt annen måte. Da hadde Peter sagt til de andre. La oss ikke sørge, om tre dager går vi ut til graven for å se det mirakel som skal skje – Jesus skal stå opp igjen. Men, nei! Selv da kvinnene kom tilbake og fortalte at graven var tom, reagerte de ikke. Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. Luk. 24,11.
Total forandring
Men det ble snart en endring. Samme dag var disiplene samlet. Da hadde Jesus allerede åpenbart seg for Emmaus-vandrerne og for Peter. Så skjer det. Plutselig står Jesus levende blant dem og sier: Fred være med dere! Vi leser om dette i siste del av Lukas 24. Fra versene 45-48 står det: Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.
Vi må anta at det var kveld og at det var mørkt i Jerusalem, da Jesus åpenbarte seg for disippelflokken. Mørkt var det også i deres liv. Men for en forandring etter at de hadde møtt den oppstandne Jesus. Nå lysnet det av dag åndelig sett. Kvinnene kom til graven idet den fysiske sol sto opp. Nå hadde selve nådens sol hadde gått opp for dem. Deres Messias levde.
Uten Jesu forsoning ved å dø for våre synder, hadde det ikke blitt noen påskemorgen. To ganger i Lukas 24 sier Jesus at Messias måtte lide ( vers 26 og 46). Jesu død er grunnlaget for vår frelse. Derfor sier Paulus: For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 1. Kor. 2,2. Men den samme Paulus sier i 1. Kor. 15, 17:Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, da er dere ennå i deres synder. Men så kommer seiers konklusjonen i vers 20: Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.
Vitner
Disiplene ble vitner om Jesu oppstandelse. Så mektig var deres overbevisning om dette faktum at de var villige til å dø for denne sannhet. Med unntak av Johannes, ble alle apostlene martyrer fordi de holdt fast på bekjennelsen av Jesu legemlige oppstandelse. I vår apostoliske bekjennelse lyder det om Jesus; ...pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. For ned til dødsriket. Sto opp fra de døde tredje dagen....
For mang en evighets vandrer har det blitt åndelig soloppgang når en har grepet sannheten om Jesu død og oppstandelse. Tenk at det var for meg han gjorde dette. Ved å ta imot frelsens gave, har jeg evig liv. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh. 1,12
For meg personlig skjedde dette ved påsketider 1958. Da fikk jeg overgi meg til Ham. Han som er oppstandelsen og livet. Jeg fikk holde høytid med renhets og sannhets usyrede brød. (se 1.Kor. 5,8) Det ble soloppgang også i mitt liv!
